Old Drupal 7 Site

Legenes hverdag som før etter sykehusreformen

Lise B. Johannessen Om forfatteren
Artikkel

– Legeforeningen håper at det blir Arbeidsgiverforeningen NAVO eller en ny sykehusforetakenes arbeidsgiversammenslutning, sier Øyvind Sæbø, forhandlingssjef i Legeforeningen.

Motpart

Sæbø mener at det er viktig å ha klarlagt en arbeidsgivermotpart så tidlig som mulig fordi de kollektive elementene i avtaleverket, bl.a. plikter og rettigheter, medbestemmelse og forhandlingsordningen må sikres og videreutvikles.

Alle tariffbestemmelser samt særavtalene gjelder frem til avtalene utløper 1.5. 2002. Alle avtaler som styrer individuelle lønns- og arbeidsvilkår vil gå frem til avtalenes utløp og påvirkes ikke av virksomhetsoverdragelsen 1.1. 2002.

– Når nye avtaler skal inngås, vil Legeforeningen benytte seg av de mulighetene som finnes for å utvikle avtaleverket i tråd med foreningens ønsker og behov, sier Øyvind Sæbø. Han understreker at Legeforeningen i første runde høsten 2001 vil ha særlig oppmerksomhet mot tariffestede rettigheter, for eksempel pensjonsrettigheter.

Økt selvstendighet

– Jeg har registrert at enkelte organisasjoner har kritisert reformforslaget for å være et privatiseringstiltak. Det er det neppe grunnlag for. Reformen åpner derimot for muligheter som vi vanskelig ser ville komme dersom en slik reform ikke hadde funnet sted, sier Sæbø.

– Foretaksmodellen er en organisatorisk og rettslig konstruksjon som legger til rette for at virksomheten får økt selvstendighet, men slipper å være en del av den offentlige forvaltning. Man unngår politisk detaljstyring helt ned på virksomhetsnivå. Den åpner opp for at sykehus kan konsentrere seg om de helsepolitiske og medisinske kjerneområder uten å være plaget av en rekke kryssende mål og hensyn som kjennetegner den fylkeskommunale eierskaps- og driftsformen.

Ingen dramatiske endringer

– De nye rammebetingelsene innebærer også en betydelig klargjøring av finansierings- og styringsansvaret. Slik sett er dette også en ansvarsreform. Men det er ingenting som tilsier at det vil skje dramatiske endringer i sykehusdriften som sådan fra 1.1. 2002. Legeforeningen støtter reformen fordi vi mener at man får muligheter til å konsentrere virksomheten mer om det medisinske tilbudet til befolkningen, og at nye rammebetingelser gir bedre muligheter for hele spesialisthelsetjenesten i årene som kommer, sier Øyvind Sæbø.

Han synes imidlertid det er skuffende at helseminister Tore Tønne ikke har lyttet til Legeforeningens råd om faglige innspill og rådgivning i de beslutningsprosesser som skal ivaretas i de regionale helseforetak.

Stortinget skal behandle sosialkomiteens innstilling til Odelstingsproposisjon nr. 66 (2000–2001) Om lov om helseforetak m.m. 6. juni.

Øyvind Sæbø

Anbefalte artikler