I Tidsskriftet nr. 12/2001 har Borgny With et innlegg om egenandeler (1). Stortinget har vedtatt at pasienter skal betale en viss del av legens honorar for undersøkelser og behandling, men har gjort visse unntak, for eksempel for svangerskapsundersøkelser, for barn under sju år og der det er mistanke om alvorlig smittefarlig sykdom.
I debatten om legers egenandelspraksis er det dessverre kommet helt i bakgrunnen at de aller fleste leger som tar tilleggsbetaling, gjør dette fullt lovlig. At legene i din kommune har bestemt at egenandelen for TT-prøver skal være 65 kroner, er imidertid ikke i samsvar med regelverket. 65 kroner er nemlig den refusjon trygden yter for selve undersøkelsen. Dette utbetales direkte til den lege/det laboratorium som gjør undersøkelsen og foretar oppgjøret med trygdekontoret. Pasientens andel kommer i tillegg. Ved en normal konsultasjon med TT-prøve betaler således pasienten selv 110 kroner (ev. kr 110 + kr 25 hvis prøven sendes til et laboratorium) og trygden 65 kroner.
Hvor ofte det er nødvendig å ta prøven, må legen i hvert enkelt tilfelle vurdere og samtale med pasienten om. Trygdekontoret lager ikke bestemmelser selv, men må følge loven og de regler som departementet fastsetter. Hovedregelen er at pasienten har krav på å få stønad til nødvendig reise og behandling på nærmeste sted behandlingen kan gis. Denne retten er imidlertid ikke ubegrenset. Folketrygdlovens grunnvilkår er alltid at behandlingen skal utføres av helsepersonell som har oppgjørsordning med trygden (refusjonsrett), men det kan ikke alltid pasienten vite uten å undersøke. Heller ikke kan pasienten for eksempel velge ett bestemt behandlingsalternativ som ikke finnes på hjemstedet med betalingsplikt for trygden, når annen likeverdig behandling gis på hjemstedet. Dessuten kan det være at reglene krever at stønad til bestemte behandlinger kun gis ved nærmere definerte tilstander. Også reise-/diettgodtgjørelse gis etter fastsatte regler som trygdekontoret ikke kan fravike.
