På symposiet Transfusion Medicine and Alternatives i Berlin 23. – 24. april 2001 ble en rekke emner vedrørende bruk av blod og blodprodukter diskutert. Referat finnes på Internett: www.nataonline.com
Det synes generelt å være en mer restriktiv holdning til blodtransfusjoner og til å godta lavere hemoglobinverdier, gjerne kombinert med bruk av erytropoietin og kunstig blod.
Mine kommentarer går på et innlegg om at blod som har vært lagret i mer enn ca. 14 dager i svært liten grad bringer oksygen til vevene. Paul C. Hebert: Clinical consequences of prolonged blood storage. Should old red cells be transfused in critically ill patients. Det oppgis blant annet at 2,3-DPG (difosfoglyserat) etter 14 dagers nedkjøling ikke lenger er reversible. Han oppgir selv 92 referanser i sitt referat på Internett.
Så vidt jeg forstår, har vi i Norge nasjonale anbefalinger hvor det fremgår at blod aksepteres lagret i inntil fem uker. For nyfødte er grensen på lagring av blodet satt til 3 – 5 døgn. Ved store behov for blod vil ofte blodbanken først stille det eldste blodet først til disposisjon. Mitt spørsmål går på om denne grensen på fem uker nå bør reduseres til to uker. Er det medisinsk forsvarlig å benytte blod eldre enn ca. to uker hvis det knappest har noen positiv virkning på vevsoksygeneringen. Uheldige virkninger knyttet til immunmodulering, med overvekt av infeksjoner ved transfusjoner, er allerede kjent.
Ved mangel på blod bør det vel også i Norge snarest aksepteres å benytte kunstig blod slik det allerede er akseptert i USA og i flere europeiske land?
Inntil videre vil jeg gjerne vite om en kliniker kan rekvirere blod med maksimum lagringstid på inntil 14 dager når dette er nødvendig pga. blødningssjokk m.m.
