Det fremgår av Olav Spigsets artikkel i Tidsskriftet nr. 2/2001 (1) at ”Antidepressive legemidler av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-preparater) har vært på markedet i mer enn ti år, og har vært brukt av millioner av pasienter. Likevel rapporteres det fortsatt nye bivirkninger”. I artikkelen er bivirkninger som hyponatremi, seponeringssymptomer, nevromuskulære fenomener, psykiske plager, økt blødningstendens, pankreatitt osv. omtalt som nye bivirkninger. Det er i artikkelen vist til ti relativt nylig publiserte artikler og studier (1997 – 2000), hvor Olav Spigset for fire av disse er oppført som forfatter.
De nevnte typer bivirkninger kan imidlertid etter undertegnedes oppfatning ikke karakteriseres som ”relativt nyoppdaget”, et annet uttrykk anvendt i nevnte artikkel, ettersom de var anført i den amerikanske legemiddelkatalogen Physicians’ Desk Reference (PDR) for fluoksetin (Fontex; Prozac i USA) og det mest omsatte preparatet i Norge, paroksetin (Seroxat; Paxil) og i en rekke artikler og studier publisert i begynnelsen av 1990-årene (2 – 5), samt innrapporteringer til World Health Organization (WHO). I 1994-utgaven av PDR, som for Seroxat er basert på en informasjon fra legemiddelfirmaet per 1.6. 1993 og som bl.a. inneholder et resymé av utførte fase 2 – 3-studier som inkluderer 4 126 deltakere, er det spesielt advart bl.a. mot bivirkningen hyponatremi: ”Hyponatremia: Several cases of hyponatremia have been reported.” (. . .) ”The majority of these occurrences have been in elderly individuals, some in patients taking diuretics or who were otherwise volume depleted” (2).
Når det gjelder seponeringssymptomer (withdrawal symptomes) har også den britiske legemiddelkontrollen Medicines Control Agency (MCA) spesielt advart mot denne type bivirkninger, bl.a. i 1993 i februarutgaven av publikasjonen Current problems in pharmacovigilance (6). Committee on Safety of Medicines (CSM) uttaler i nevnte sikkerhetspublikasjon at det bl.a. er innrapportert dystoniske reaksjoner, og at paroksetin bør trappes gradvis ned fordi at det kan oppstå seponeringsreaksjoner.
I praksis innebærer dette at de bivirkninger som nå omtales som nye i Norge, var relativt godt kjent, ettersom de bl.a. var anført i den amerikanske legemiddelkatalogen PDR som mulige uheldige hendelser (adverse events) allerede før Seroxat ble introdusert på markedet i Norge i 1993. Til tross for dette er de utelatt i Felleskatalogen.
