Forekomsten av allergiske lidelser har trolig økt i vestlige land. En mulig årsak til dette er lav eksponering for infeksjoner i spedbarnsalderen pga. gode hygieniske forhold.
I en finsk studie av 159 gravide kvinner ble forholdet mellom probiotika og allergiske lidelser undersøkt (1). Studien var dobbeltblind, randomisert og placebokontrollert. Gravide med allergiske førstegradsslektninger fikk Lactobacillus GG peroralt i 2–4 uker før forventet termin. Deretter ble denne naturlig forekommende tarmbakterien gitt til barna inntil seks måneders alder.
I placebogruppen var forekomsten av atopisk eksem ved to års alder dobbelt så høy som i probiotikagruppen. Dersom resultatene blir bekreftet i andre studier og for andre allergiske lidelser, kan det være et stort terapeutisk fremskritt.
– Vi må gratulere finnene med å være først ute på et forskningsfelt hvor flere andre liknende studier er i gang, kommenterer professor Tore Midtvedt ved Avdeling för Medicinsk Mikrobiell Ekologi, Karolinska Institutet. Han mener imidlertid at det er grunn til å være kritisk.
Hvilke konsekvenser får det å belaste barnetarmen med én mikrobe over så lang tid?
– Vi vet at tarmfloraen, også hos barn under to år, er preget av et mangfold av arter som influerer på etableringen av et livslangt samspill mellom flora og vert. Hygieneteorien, dvs. at barna har det for rent, ble fremsatt for flere år siden, men er aldri blitt bekreftet. Livslang tarmhelse er nok noe mer enn en viss reduksjon i forekomsten av atopi hos småbarn, sier Midtvedt.
