Aetat hadde tilstått kvinnen stønad til boutgifter og skolemateriell. Krav om stønad til fysioterapi, lege/medisin, batterier til høreapparat og kasettspiller var derimot avslått under henvisning til at forskrift om attføringsstønad ikke gav hjemmel for å dekke slike utgifter, og at forskriften er uttømmende. Denne tolkingen ble imøtegått av kvinnen, da det verken fremgikk av lovforarbeider, lov eller forskrift at forskriften var ment å være uttømmende.
Saken, som gjelder ytelser under yrkesrettet attføring, jf. folketrygdloven § 11-7, er behandlet av Trygderetten. Spørsmålet omhandler bestemmelsens annet ledd bokstav e som sier at stønaden ytes i form av tilskudd til andre formål som har avgjørende betydning for å gjennomføre attføringstiltaket. I den aktuelle saken omfattet ”andre formål” krav om dekning av helsetjenester mv.
Retten viste til at da deler av ansvaret for yrkesrettet attføring ble overført til Aetat i 1994, var det forutsatt at en del ytelser som kunne tilstås under attføring, fortsatt skulle administreres av trygdeetaten. Aetats ansvar var bare ment å omfatte visse ytelser særskilt knyttet til attføring. De fleste av de formålene i ankesaken måtte sies å være av en slik art at de kunne omfattes av regelverk trygdeetaten har ansvar for (stønad ved helsetjenester og medisinsk rehabilitering). Retten fant derfor at slike ytelser ikke var ment å kunne gis som attføringsstønad. Retten tok ikke stilling til om forskriften var å anse som uttømmende.
