Sosial- og helsedepartementet skal avgjøre om behandling av pasienter med spiseforstyrrelser kan omfattes av pasientbroen til utlandet.
Rikstrygdeverkets prosjektleder Jan Ove Nesse avviser bestemt at departementets avgjørelse om et mulig behandlingstilbud i utlandet til personer med spiseforstyrrelser, er gjort for å få brukt opp pengene. – Å behandle psykiatriske pasienter generelt er ikke aktuelt, men pasienter med anoreksi og bulimi har et for dårlig behandlingstilbud kvantitativt og kvalitativt i Norge, sier Nesse.
– Vi konstaterer at det er uenighet om behandlingsformer og behandlingstid i det medisinsk-faglige miljøet. Gir departementet klarsignal for et eget prosjekt knyttet til pasientbroen, er kompetanseoverføring et viktig stikkord, eksempelvis via telemedisin. Vi vil også kreve at oppfølgingen sikres ved å forplikte sykehusene til å knytte bånd med de norske fagmiljøene, sier han.
Dekker et behov
– Det er mye positivt å si om en slik plan spesielt fordi man her har ønske om å tilføre det norske fagmiljøet kunnskap fra de internasjonale miljøene. Et slikt prosjekt vil gi oss mulighet til å prøve ut ulike modeller i behandlingen av denne pasientgruppen, sier Axel Ødegaard, leder i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening.
Han beskriver dagens behandlingsopplegg både for ungdom og voksne som sprikende og at det ikke er tilstrekkelig kapasitet til å gi et godt nok tilbud til de alvorligst syke i Norge.
– Manglende samarbeid fører ofte til ballkasting mellom barne- og ungdomspsykiatrien, voksenpsykiatrien og somatisk medisinske avdelinger og bidrar til utbrente personalgrupper, sier han.
Ødegaard mener det er vesentlig at de prosjektansvarlige henter hjelp fra det norske fagmiljøet når de skal finne ut hvilke pasienter som skal siles hvor, og at pasientbroen organiseres slik at den nærmeste familien kan involveres ved behov.
