Jannicke Mellin-Olsen
Hun leder en spesialforening hvor belastningen på legene er ekstra stor. I Norsk overlegeforenings spørreundersøkelse om seniorpolitikk (1) oppgir 30 % av anestesilegene over 58 år at de har primærvakt/tilstedevakt. Ifølge Mellin-Olsen er det anestesileger ved mindre sykehus som er mest belastet.
– Dette er leger som befinner seg i stressede situasjoner hvor liv og død står på spill, sier Mellin-Olsen. – Paradokset er at det som trekker folk til spesialiteten; tempoet, spenningen, også er det som knekker en. Som en tilleggsbelastning til den fortvilelse man opplever dersom noe har gått galt, kommer samfunnets søkelys på legefeil. Det er selvsagt bra at omverdenen har et blikk på oss, men det sliter, sier Mellin-Olsen.
– Den akkumulerte belastningen er veldig stor. Når man har gått i tilstedevakt/primærvakt i krysningspunktet mellom liv og død i 25–30 år, må man få kunne slippe vaktbelastning når man har passert 58 år uten å miste pensjonspoeng. Det er et tankekors at dette ikke er mulig i dag, mener hun.
Mindre vaktbelastning for eldre leger er en gjenganger på Anestesiologforeningens sakskart. Jannicke Mellin-Olsen så helst at det var mulig å få mindre belastende vaktordning fra fylte 55 år, men tror at det er mer realistisk å arbeide for vaktreduksjon fra 58 år i første omgang. Mellin-Olsen peker videre på at spørsmålet om vaktreduksjon for eldre anestesileger også handler om rekruttering til spesialiteten.
– Vi vet at vaktbelastningen skremmer mange potensielle anestesiologer, og at flere yngre kolleger er skeptiske til om det er et slikt yrkesliv de vil ha.
Anestesiologiforeningen er i kontakt med Norsk Gynekologisk Forening for å ta et felles løft for å fremme krav om redusert vaktbelastning i neste forhandlingsperiode.
– Forhåpentligvis får vi støtte av Norsk barnelegeforening også, sier Jannicke Mellin-Olsen.
