Atomvåpen er ikke brukt i noen væpnet konflikt siden atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945. Det skyldes blant annet terrorbalansen mellom stormaktene med mottrusselen om at angriperens egne innbyggere kunne bli tilintetgjort. Tanken på å ødelegge livet for kommende generasjoner gjennom forurensing av miljøet og skade på menneskelig arvemateriale, har også bidratt til at selv tilhengerne av atomvåpen aldri har ment at de faktisk skulle brukes.
Minibomber
Tilbakeholdenheten med å bruke atomvåpen har gjort at konvensjonelle våpen fremdeles er enerådende i krigssituasjoner. Slike våpen har de siste tiårene blitt stadig kraftigere og mer presise. Underjordiske anlegg er imidlertid vanskelige å nå med konvensjonelle bomber og raketter. Det amerikanske forsvaret ønsker derfor å utvikle miniatomvåpen («mini-nukes») til dette formålet.
Disse er ment å skytes ut fra fly og trenge ned i bakken før de eksploderer. De som ønsker slike våpen, hevder at strålingen vil bli begrenset til bakken og ikke spre seg til omgivelsene. Andre som f.eks. Federation of American Scientists trekker dette i tvil. Fysikeren Robert Nelson, Princeton University, har nylig uttalt at en jordpenetrerende bombe, om den så bare er 1% av Hiroshima-bomben vil kunne blåse ut et svært krater av radioaktivt materiale som vil regne ned over omgivelsene som et spesielt intenst og dødelig nedfall (1).
Utvisker forskjeller
Fordi minibomber kan ansees som mer anvendbare enn tradisjonelle atomvåpen, risikerer vi at bruksforskjellene mellom atomvåpen og konvensjonelle våpen viskes ut. Dermed senkes terskelen for bruk av atomvåpen generelt. Uansett størrelse vil atomvåpen ha katastrofale medisinske og miljømessige konsekvenser.
I lys av de voldsomme reaksjonene på forurensningen fra våpen med utarmet uran, som har en meget lav radioaktivitet, er det vanskelig å forstå at det finnes en rasjonell tanke bak ideen om å bruke miniatomvåpen.
En type jordpenetrerende atombombe er allerede blitt produsert. Den videre utvikling av miniatomvåpen vil likevel kreve nye tester inkludert kjernefysiske prøvesprengninger. Dette vil være brudd på prøvestansavtalen. Dersom USA skulle velge å teste ut minibombene, vil det nesten helt sikkert føre til at andre land også gjenopptar sine prøvesprengninger. Det vil også kunne føre til et ukontrollerbart globalt våpenkappløp.
Rapport fra Pentagon
Det amerikanske forsvaret og flere kongressmedlemmer er ivrige etter å utvikle miniatomvåpen videre. Pentagon vil fremlegge en rapport i juli med forslag til når og hvordan de kan brukes.
Motstanderne av miniatomvåpen i USA, deriblant Norske leger mot atomvåpens amerikanske søsterorganisasjon, Physicians for Social Responsibility, håper at andre lands regjeringer vil ta spørsmålet opp med George W. Bush-administrasjonen og fordømme utviklingen av slike våpen. Målet er å forhindre at det bevilges midler til videre utviklingsarbeid. Senatet ønsket å bevilge 6 millioner dollar i fjor, men bevilgningen ble stoppet. Et par senatorer arbeider nå ivrig for å avsette penger i forsvarsbudsjettet for 2002.
Strider mot forpliktelser
Utvikling av nye typer atomvåpen vil også stride mot de forpliktelser USA og de andre atomvåpenstatene påtok seg ved tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen i 2000 til å foreta umiddelbare og betydelige steg mot fjerning av alle atomvåpen (2). Dersom vi skal ha noen mulighet for å hindre at flere land skaffer seg atomvåpen og at atomvåpen noen gang blir brukt, er vi avhengige av at atommaktene faktisk følger opp sine forpliktelser.
Norske leger mot atomvåpen har i brev til regjeringen bedt om at Norge positivt går ut imot utviklingen av miniatomvåpen. Dette er et viktig forebyggende helsetiltak og ikke en privatsak for USAs forsvarsindustri.
