Et stabilt forskerteam, et solid fagnettverk og ikke minst en rekke interessante resultater har gjort senteret til et av Nordens ledende kliniske forskningsmiljøer. Ved senteret arbeider 10–15 forskere og stipendiater med ca. 30 prosjekter om senkomplikasjoner og epidemiologi ved diabetes, barne- og ungdomsdiabetes samt type 2-diabetes.
Praktiske konsekvenser
– Målet er å styrke samarbeidet mellom basalforskere, epidemiologer og leger i kliniske stillinger, slik at resultatene vi kommer frem til fortest mulig finner veien til pasientbehandlingen. Dette er en stor forskjell fra for eksempel USA, hvor grunnforskningen blir stadig mer imponerende, men den kliniske utnyttelsen ofte blir forsinket på grunn av skillet mellom grunnforskning og klinisk forskning, sier professor Kristian F. Hanssen, daglig leder ved Diabetesforskningssenteret.
Senteret samarbeider med en rekke institusjoner i inn- og utland, og blant de norske samarbeidspartnerne er Rikshospitalet, Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo, Statens institutt for folkehelse, Statens næringsmiddeltilsyn og flere enheter ved Universitetet i Bergen.
Pilaren i senterets forskningsvirksomhet har vært Oslo-studien som ble innledet i 1982, og som har vist at dårlig blodsukkerregulering hos personer med diabetes fører til en rekke senkomplikasjoner som retinopati, nefropati og sirkulasjonsforstyrrelser. En 18-årsoppfølging av Oslo-studien har avdekket at samtlige av 30 undersøkte pasienter hadde forandringer i koronarkarene vurdert ved ultralyd, og at 30% hadde signifikant koronarsykdom bedømt ved koronar angiografi, selv om ingen hadde symptomer på hjerte- og karsykdom.
– Resultatene understreker betydningen av intensivert insulinbehandling, og bør få praktiske konsekvenser for diagnostikk og behandling av koronorsykdom ved type 1-diabetes, sier Kristian F. Hanssen.
De siste årenes forskningsinnsats har i stor grad vært rettet mot de molekylære mekanismene som er ansvarlige for skadevirkningene av høyt blodsukker. Spesielt gjelder det oksidativ skade av proteiner og lipider, og mikro- og makrovaskulære komplikasjoner. Et annet forskningsfelt er årsaksforhold og epidemiologi ved type 1-diabetes. Blant annet har man funnet at inntak av vitamin D kan beskytte mot type 1-diabetes, og at det kan være en sammenheng mellom astma og type 1-diabetes. Senteret har også interessert seg for type 2-diabetes, og særlig sammenhengen mellom fedme og insulinresistens.
Kristian F. Hanssen
Forskning på høyt nivå
På jubileumsseminaret i april ble senterets forskningsvirksomhet presentert, og diabetes som forskningsfelt ble tatt opp. Blant gjestene var professor Gregory S. Korbutt fra University of Alberta i Canada, som har ledet et banebrytende arbeid med øycelletransplantasjon på pasienter med labil type 1-diabetes (1). Resultatene fra de første 12 pasientene viser at øycelletranplantasjon gir tilfredsstillende glykemisk kontroll, uten å medføre noen alvorlig kirurgisk risiko (2).
Betydningen av og potensialet for skandinavisk diabetesforskning var også et tema ved jubileumsseminaret. Selv om omfanget er beskjedent sammenliknet med USA og en del andre europeiske land, holder den skandinaviske forskningen høy standard.
– Da konsulentfirmaet Arthur Andersen nylig ble spurt av Juvenile Diabetes Foundation hvor i verden man burde øke forskningsinnsatsen, var svaret Skandinavia. Begrunnelsen var at her ligger mulighetene godt til rette for å kombinere basal og klinisk forskning. Dette er en utfordring til oss og gir grunn til fremtidsoptimisme, sier Kristian F. Hanssen.
