Siden Rikstrygdeverket overtok det formelle ansvaret for pasientbroen 15. januar (1), har prosjektgruppen besøkt 16 fylkeskommuner for å orientere om ordningen. De mener problemstillinger knyttet til infeksjonsfare er ivaretatt (2), takket være samarbeid med NORM (Norsk overvåkning av resistens hos mikrober), Regionsykehuset i Tromsø, og tett dialog med Statens helsetilsyn og Folkehelsa. Likevel opplever prosjektlederne at motstanden fra sykehusleger sitter i: – Mange satt nok på gjerdet frem til mars, da Stortinget bestemte at pengene ikke skulle kunne brukes i Norge (3), sier Nesse. Han oppfordrer behandlingsmiljøene til å akseptere at bevilgningen verken kan gå til å sanere gjeld eller til drift av norske sykehus.
– Det gjøres ikke nok i de medisinske miljøene for å gjøre ordningen kjent. For få sykehusleger tar pasientenes ståsted. I stedet argumenteres det for å opprettholde et stort og bredt pasientgrunnlag for å videreutvikle seg, sier Jan Ove Nesse. Han mener at sykehusene heller må se på ordningen som et supplement til egen behandling.
– Fagmiljøene kan ikke lenger vise til uvettige politikere (4), men gripe muligheten. Noe annet ville være uetisk, hevder prosjektlederne.
Jan Ove Nesse
30 000 i operasjonskø
Fra Legeforeningen har prosjektgruppen fått navn på ressurspersoner som kan vurdere tilbudet på prosedyrer og kvalitet på utenlandske sykehus som ønsker å inngå avtale. Flere forskningsinstitusjoner har samarbeidet om evalueringkriterier, og sammen med Rikstrygdeverket utviklet modeller for hvilke krav som skal stilles til behandlingsinstitusjonene.
Prosjektlederne mener at pasientbroen åpner for en gigantisk ryddeoperasjon ved norske sykehus.
– Ventelistebeskrivelsen vi får fra de medisinske fagmiljøene, er helt annerledes enn tallene som blir meddelt departementet, konstaterer Nesse. Ca. 30 000 pasienter står i dag på venteliste til operasjon, og selv om sykehusene setter mye inn på å holde tallet nede, kan mange av disse pasientene benytte pasientbroen.
Rask behandling
Fra Rikstrygdeverket får henvisning på pasienten og til vedkommende reiser ut, skal det gå maksimalt en måned.
– Sykehusenes jobb består i å finne frem aktuelle pasienter og sende medisinske opplysninger til oss. Deretter gjør vi resten, sier Jan Ove Nesse.
Ved Regionsykehuset i Trondheim får køpasientene et personlig brev og blir i tillegg fulgt opp per telefon. Slik oppfølging gir en helt annen svarfrekvens enn generelle rundskriv. Mer informasjon via prosjektelefonen 22 92 78 07.
Kjøp av helsetjenester i utlandet
– Ordningen administreres av Rikstrygdeverket og er et frivillig tilbud til ventelistepasienter, etter henvisning fra spesialisthelsetjenesten.
– Stortinget har avsatt 1 milliard kroner til ordningen. Ordningen videreføres inntil pengene er brukt opp.
– Det er gjort avtaler med sykehus i Sverige, Danmark og Tyskland for 10 000
pasienter.
– I slutten av mai var ca. 450 pasienter ferdig behandlet. I tillegg var ca. 500 henvist, hvorav ca. 300 i mai. Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane har sagt nei til å delta i ordningen.
Pasientbroen er ikke knyttet til diagnoser. De fleste inngrepene hittil er innen ortopedi, plastisk kirurgi og generell kirurgi.
