Sommeren er høysesong for infeksjoner med den flåttbårne spiroketen Borrelia burgdorferi, som går under samlebetegnelsene Lyme-borreliose eller Lyme-syke. De fleste personer som blir smittet, gjennomgår en asymptomatisk infeksjon, men sykdommen kan gi manifestasjoner fra huden, nervesystemet, leddene og hjertet.
Effektiv engangsdose
I Norge forekommer Lyme-borreliose først og fremst i kystbeltet fra svenskegrensen til og med Nord-Trøndelag, med en overhyppighet i Agder-fylkene. For hele landet var det i fjor i gjennomsnitt 3,1 alvorlige tilfeller per 100 000 innbyggere, ifølge Statens institutt for folkehelse (1). Risikoen for å få sykdom avhenger av i hvilken grad flåtten er infisert av Borrelia. Behandling med antibiotika, vanligvis penicillin eller doksycyklin, har god effekt, men blant leger er det ingen absolutt enighet om valg av midler, dosering og behandlingsvarighet (2).
En ny undersøkelse publisert i New England Journal of Medicine viser for første
gang at en enkelt dose doksycyklin tatt innen 72 timer etter flåttbitt, gir en effektiv beskyttelse mot Lyme-borreliose (3). Undersøkelsen er fra staten New York, hvor man finner en av verdens høyeste insidensrater for Lyme-borreliose.
Undersøkelsen omfattet i alt 482 personer som var blitt bitt av flått i løpet av de siste tre døgn. Halvparten var forsøkspersoner som fikk en engangsdose med 200 mg doksycyklin, mens den andre halvparten var kontrollpersoner som ikke fikk behandling. Bare én av i de 235 forsøkspersonene utviklet erythema migrans, som er et klinisk kardinaltegn på Lyme-borreliose. I kontrollgruppen utviklet åtte av 247 personer erythema migrans etter noen dager. Forskjellen mellom de to gruppene var signifikant (p < 0,04).
På lederplass i samme tidsskrift tar man til orde for å gi antibiotika preventivt til personer som får flåttbitt i endemiske områder, særlig når flåtten er blodfylt og i nymfestadiet, da dette øker smitterisikoen (4). En annen studie publisert i dette tidsskriftet viser at langvarig intravenøs eller peroral antibiotikabehandling ikke bedrer det kliniske forløpet hos personer med persisterende borreliose, og som har fått behandling tidligere (5).
Enkel behandling uansett
Pål Jenum som er spesialist i medisinsk mikrobiologi ved Statens institutt for folkehelse, sier at selv om den amerikanske undersøkelsen med doksycyklinintervensjon er overbevisende gjennomført, vil resultatene neppe få noen direkte følger for norske behandlingsretningslinjer.
– Undersøkelsen viser at profylaktisk behandling med doksycyklin kan hindre utvikling av erythema migrans, men dette betyr ikke at alle som er bitt av flått skal ha antibiotika. Selv i dette høyinsidensområdet var det bare 3,2 % av kontrollpersonene som fikk erythema migrans og kun flåttnymfer som hadde begynt å fylle seg med blod som overførte smitte. Dessuten var konfidensintervallet for effekten av doksycyklinprofylakse stort. Dette betyr at et svært høyt antall personer må behandles for å forhindre ett sykdomstilfelle, som uansett kan enkelt behandles dersom det oppstår. Dessuten er de europeiske flått- og Borrelia-artene forskjellig fra dem som finnes i USA. Resultatene kan derfor ikke uten videre overføres til europeiske forhold, sier Jenum.
– Bør leger forskrive doksycyklin som profylakse etter flåttbitt?
– Nei, etter min mening bør det ikke bli rutine. Den viktigste måten å beskytte seg mot borreliose på, er å kle seg dekkende, og enkelt fjerne flåtten innen 48 timer hvis man likevel skulle bli bitt. Deretter bør man observere stikkstedet de følgende 14 dagene og gi behandling dersom erythema migrans utvikler seg. Profylaktisk antibiotikabehandling kan imidlertid etter denne nye informasjonen være aktuelt, dersom flåtten har begynt å fylle seg med blod. Man må uansett observere bittstedet etterpå, konkluderer Pål Jenum.
