Medisin er ”big time-news” i massemediene, men hvordan kan journalister og pressefolk øke troverdigheten av sitt budskap? Dette spørsmålet er utgangspunktet for denne boken om helse- og forskningsjournalistikk, skrevet av den svenske legen og journalisten Ragnar Levi, som siden 1992 har vært redaktør for nyhetstidsskriftet Science & Practice.
Levi peker på at mens interessen for helsestoff bare øker, er det kritiske perspektivet ofte fraværende i mye av den medisinske journalistikken (1). At tall og fakta må vike plass for enkeltstående kasusbeskrivelser og spektakulære skildringer, svekker journalistikkens troverdighet og dens muligheter til å påvirke helsepolitiske beslutninger og verdivalg, mener han. Levi retter oppmerksomheten mot det han kaller helsejournalistikkens kritiske potensial, hvilket innebærer å hjelpe leseren til å bedømme hva som er sant eller usant, fakta eller fiksjon. Med andre ord, hvordan å skille klinten fra hveten i informasjonsflommen.
En viktig problemstilling som tas opp, er mangelen på kildekritikk og kildeavstand i helsejournalistikken. Kardinaleksemplet på dette er ekspertuttalelser som er ment å understøtte budskapet i en reportasje, men som ofte viser seg å være mer basert på personlige synspunkter og motiver enn faglige vurderinger og vitenskapelig bevis. Forfatteren peker også på uheldige bindinger mellom forskere og legemiddelindustrien, og mellom journalister og ulike interessegrupper, noe som øker sjansene for å forvrenge tolkingen av resultater og konklusjoner.
Boken er ingen elendighetsbeskrivelse av forsknings- og helsejournalistikk. Derimot er forfatterens hovedanliggende å fremme etterrettelig og troverdig medisinsk journalistikk. Dette gjør han med en analytisk tilnærming, og med bruk av instruktive eksempler og henvisninger. Kriterier for vitenskapelig holdbarhet og statistisk kvalitet blir gjennomgått, og danner grunnlaget for en diskusjon om kunnskapsbasert medisin. Sist, men ikke minst identifiserer forfatteren en rekke fallgruver i helsejournalistikken, samtidig som han gir mange konkrete og praktiske råd for søking og formidling av informasjon.
Dette er en opplysende, avklarende og velskrevet bok beregnet på alle som arbeider med eller interesserer seg for helsejournalistikk og forskningsformidling.
