Jens og Birthe har vært ungdomskjærester og er nå det solide, vellykkede idealpar med tre flotte barn og kjernesunne verdier. De bor sammen med Jens’ foreldre på slektsgården som Jens driver. Han er 6. generasjons gårdbruker. Birthe er lærer. Begge er i slutten av 30-årene. De er aktive, samfunnsengasjerte og har en rekke tillitsverv.
Handlingen utspiller seg i perioden mellom sensommer og førjulstid. Jens rammes av depresjon. Første gang var da ertehøsten slo feil, men hva er det nå som skjer?
Mens Jens forsvinner bak ”den tynde væg”, som henspiller på isolasjonen den deprimerte fanges i, prøver familien rundt ham å finne forklaringer og måter å forholde seg på. Alle rammes de av Jens’ sykdom. Følsomheten og tungsinnet på farssiden snakkes det ikke om. Den enkeltes ønsker og vansker skyves vekk av hensynet til at alle skal være glade og dagliglivet gå sin gang. Når det ikke lenger er mulig å gå utenom, flerrer Jens’ lidelse den vante virkeligheten for familien. De enkelte må famlende søke å gjenfinne sin plass og hverandre.
Jens har vært flink gutt hele livet. Først når faren dør brått denne høsten, frigjøres han til å velge som voksen. Skal han nå gå i gang med det han egentlig vil, 20 år forsinket?
Bokens forfatter Asger Baunsbak-Jensen er født i 1932. Ifølge omslagsteksten er han utdannet lærer. Senere har han hatt virke som sogneprest. Han har hatt en rekke sentrale tillitsverv og beskrives nå som samfunnsdebattør, foredragsholder og forfatter. I 1984 fikk han Modersmålselskabets Pris. På omslaget står det at ”Asger Baunsbak-Jensen forsøger med sin roman at vække større forståelse for den depressive lidelse.” Boken har nettopp preg av å være skoleeksempel og pedagogisk debattinnlegg. Tidvis blir skildringen av romanpersonene og hendelsesforløpet sjablongmessig og forutsigbart. Detaljbeskrivelsene vipper mellom banal oppramsing og definerende koloritter. Språket er imidlertid generelt levende, konkret og nært. Især skildringer av Jens’ lidelse er slående og troverdig.
Depresjon som lidelse og i samfunnssammenheng er angitte hovedtemaer. Boken tar også i vesentlig grad opp forholdet mellom foreldre og barn i alle generasjoner.
Lege-pasient-forholdet får en plass gjennom kommunelegen Mads, som hjelper Jens med sin menneskekunnskap og de forhatte, men effektive ”lykkepillene” (bokens benevnelse).
Den tynde væg vil for mange kunne være engasjerende og erkjennende lesing. Den angår leger, pasienter, pårørende og lesere. Jeg tror også at mange flinke gutter og jenter iblant oss etter hvert vil kunne kjenne seg igjen i pasienten vel så mye som legen i denne boken.
ina Helene Alnes
Sitek
Josefines gate psykiatriske poliklinikk
Oslo
