De aller fleste av bokens 18 forfattere innehar toppstillinger i det svenske indremedisinske universitetsmiljø. Emnet behandles derfor mest ut fra den karinteresserte indremedisiners perspektiv. Målgruppen er i første instans den virksomme klinikeren, men også medisinstudenter og annet helsepersonell.
Boken er inndelt i 12 kapitler, hvorav ett omhandler venøs trombose og lungeemboli. Resten er viet arterienes forandring som følge av alder, en rekke sykdommer og livsstil. Litteraturhenvisninger er plassert i etterkant av hvert kapittel og register til slutt i boken.
Den vanligste følge av sykdommer i arterier er utvikling av lumenforsnevring (stenoser/okklusjoner) med svekket blodforsyning perifert for det trange området. En annen komplikasjon er aneurismeutvikling, som oftest i aorta og bekkenarterier, men også i underekstremiteter og intracerebralt, med ruptur og dramatiske blødninger som følge.
Per se er den genuine arteriosklerose en degenerativ og aldersbetinget prosess, men den fremskyndes underveis av faktorer som hyperlipidemi, diabetes, hypertoni, røyking, stress og fedme. Fordi det hittil ikke finnes noe medikament som motvirker eller helbreder arteriosklerose, er bokens hovedbudskap at behandlingsregimet må rettes mot de tilstander som fremskynder/forverrer sykdommen.
I løpet av de siste tiårene har forskning frembrakt viten om hvordan skader på arterienes endotel oppstår. Kapitlene om hyperlipidemi, hypertensjon og diabetes er alle eksempler på at denne nyervervede viten inngår som grunnsteiner i et opplegg for prevensjon og behandling. Boken inneholder egne kapitler om cerebrovaskulær sykdom, om den diabetiske fot, om Raynauds fenomen, om inflammatoriske karsykdommer og til slutt om aortaaneurismer.
Boken er heftet. Det svenske språket er klart og lettfattelig og bør ikke skremme nordmenn fra å anskaffe den. Et lite minus ved boken er den hyppige forekomsten av forkortelser av typen LDL og VLDL, selv om dette neppe er mer utbredt her enn i annen medisinsk litteratur og talespråk.
Kärlsjukdomar er en god lærebok. Først og fremst fordi den inneholder så mye nyervervet kunnskap om emnet, men også fordi den er relativt kortfattet og oversiktlig. Det er utvilsomt indremedisinere og allmennpraktiserende leger som vil ha størst utbytte av å lese den, men også for karkirurger inneholder den uvurderlig basiskunnskap for opplæring og videreutvikling i yrket.
