Forfatteren er psykiatrisk sykepleier, pedagog og billedkunstner. Hun har skrevet en refleksjonsbok for mennesker i omsorgsarbeid, spesielt sykepleiere.
Boken handler om verdier i sykepleien, og ledestjernen er det gode. Bethesda er hebraisk for barmhjertighetens hus. Boken har to deler. Første del, Om det gode , begynner med å drøfte sykepleierens belastede virkelighet – det godes daglige utfordringer. Deretter omtaler hun det gode som grunnlaget for sykepleien og avslutter denne delen med et kapittel om tre inspirasjonskilder – lys, ro og kraft.
Den andre delen handler om å gi det gode forrang. Hun har samlet sitt stoff gjennom yrkeserfaring, undervisning, lesing og arbeid med kunst. Det betyr at hun øser av mange kilder, og jeg synes selvrefleksjon, det å tenke over sitt eget liv og arbeid, er en rød tråd i boken.
Dette er ingen lettlest bok, og forfatteren sier uttrykkelig at man må lese den langsomt og helst flere ganger. Det har hun rett i, for dette er vanskelige ting både tankemessig og følelsesmessig.
En slik bok er nødvendigvis preget av forfatterens personlighet, erfaringer og preferanser. Menneskene er forskjellige, og det er nok umulig å skrive en slik bok som treffer alle. Jeg tror også at boken ville vunnet på å ha vært kortere.
Boken har uten tvil et viktig budskap til alle som arbeider i helse- og omsorgsyrkenes besværlige virkelighet. Det gjelder også leger, tror jeg. Det er et spesielt behov for dette budskapet i dagens helsetjeneste, som blir stadig mer opptatt av andre verdier enn det gode, nemlig det faglige, det effektive og det lønnsomme. Derfor burde mange ta seg tid til å lese denne boken.
Peter F.
Hjort
Blommenholm
