Med noe på hjernen . . .

Hector Macdonalds debutroman er en psykologisk thriller. Historien starter i Oxford hvor den kontroversielle og medieprofilerte biologen, professor Fieldhead, driver forskning. Fieldhead har utviklet et instrument som fanger opp impulser fra hjernen slik at følelser kan registreres, måles – og manipuleres. Metoden innebærer et gjennombrudd i nevropsykologisk forskning, og et multinasjonalt selskap vil utnytte oppfinnelsen til ”allmen, kommersiell hjernevask”.

Studenten Ben Ashurst dyrker Fieldhead som en guru, og blir smigret når professoren velger ham som forsøkskanin til sitt banebrytende eksperiment. Følelsesmåleren skal testes under et treukers luksusopphold i Kenya, og Bens kjæreste, den vakre, mystiske Cara, inviteres med. Med en liten metallboks festet til skallen legger Ben ut på sitt livs kjærlighetsferie. I lykkerus, utvalgt av drømmekvinnen Cara og den store professor Fieldhead.

I begynnelsen er Ben i paradis. Romantikken blomstrer. Det er skyfri himmel, hav og palmesus og lidenskapelige tropenetter. Men idyllen sprekker. Ben tar Cara på fersken med dykkerinstruktøren. Politiske opprørere truer hvite turister på livet. Med ”plantet” narkotika kastes Ben i fengsel. Forholdene er groteske, fangevokterne sadister, torturister. Valget er ”tilståelse” eller en avhogd hånd. Ti års fengsel venter.

Marerittet er et faktum. Spillet er i gang. En kattens lek med musen gjennom vanviddets bisarre labyrint. Ben er livredd, paranoid, spreller som en marionett, vet ikke hvem som trekker i trådene. Når han tror komplottet er gjennomskuet, gjør handlingen 180˚-vending og han snubler i en ny felle. Følelsene koker. Begjær, sinne, svik, sjalusi, hevn og hat.

Plottet er intelligent og overraskende, uten stereotype helter og skurker. Forfatteren tråkker ikke i oppgåtte spor. Handlingen er verken rettlinjet eller forutsigbar. Komplottet avdekkes lag for lag, mens Ben spretter rundt som en pingpongball mellom usynlige racketer. Miljøskildringene er troverdige, forfatteren åpenbart på hjemmebane. Så er da også Hector Macdonald biolog, født i Nairobi og utdannet i Oxford.

Sammenliknet med alt møl som utgis i denne sjangeren, er dette en annerledes og underholdende ”vitenskapsthriller”. Men for all del! Det er en kriminalroman! Let derfor ikke etter dypere budskap om vitenskapsetikk, ”mind control” og orwellske fremtidstrusler.

Cecilie Wingers oversettelse er grei, men originaltittelen, The mind game , hadde fortjent en spenstigere skjebne.