Foto Øivind Larsen 2001
En deilig forsommerdag. Alle vil ut. Også barn.
Uansett hvor gamle vi blir, husker vi vel selv de lange, lyse kveldene og lysten til bare å løpe omkring, oppleve, utforske verden.
Men når er dette farlig? Hvor gamle skal barn være før det er tilrådelig å slippe dem løs på egen hånd? Alene?
Sammen med venner kan være enda verre. Da trekker de hverandre opp og glemmer fornuften.
Piken på bildet har funnet veien til Spikersuppa i Oslo sentrum. Jeg vet selvsagt ikke om nettopp hun var der alene eller sammen med noen voksne eller større barn. Men ingen bor der, så et eller annet steds fra var hun kommet, var på ekspedisjon til en spennende verden.
Kanskje gjelder min bekymring derfor ikke akkurat henne, men heller andre, for det finnes definitivt barn som utforsker sitt revirs grenser uten betryggende innblanding.
Det kan være farlig å være barn ute alene, enten man er gutt eller pike. Det er mulig jeg høres konservativ ut, men når vi snakker om det farlige samfunn og om hva som må gjøres med det, om risiko for overgrep og vold, påligger det også de foresatte et ansvar. Et ansvar for å passe på, følge med i hva ungene driver med, og å påvirke hva som til enhver tid gjennom oppvekstens viltre år er barnets revir.
