Kongsvold-seminaret 2001

Historisk reise

Professor Ole Berg fra Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo holdt oppmerksomheten til de 21 deltakerne hele første dag. Han tok oss med på en reise gjennom historien, fra etablering av den første legetjenesten – som i sannhet var samfunnsmedisin – til dagens endringer i organisering av helsetjenester som er over oss med full tyngde.

Men han hadde også rene ord for pengene til legene: – Dere må ta ansvar for deres gruppes defensive utvikling, dere trekker dere unna offentlig debatt og forsterker deres produktive rolle. Spesialisering og subspesialisering skaper kjedsomhetsproblemer for legene, og legger til rette for at andre yrkesgrupper overtar de rutine- og prosedyrepregede oppgavene, sa han. Berg så det også som et problem at selv de mest erfarne legene ikke lenger anser seg kompetente til å gå generelle vakter og bakvakter.

Ole Berg pekte videre på at i utgangspunktet var all helsetjeneste, også sykehus, organisert omkring legens praksis. Ledelse kan ikke være noe man gjør bare når man har tid. I den medikaliserte verden, der pasienten er blitt avhengig av legen, får legene sin største utfordring i å lede pasienten til selv å få kontroll over livet. Medisinens kunst blir altså rådgiving – legene må lede gjennom å styrke og støtte subjektet. Klinikeren skal løfte sine pasienter, legelederen sine medarbeidere. Til dette arbeid trenger begge pedagogiske virkemidler.

Interne krefter

I resten av kurset brukte ledelsesutvalget interne krefter, for gjennom erfaringsutveksling å belyse rådgiving og ledelse. Temaene dreide seg om betydningen av de indre krefter og personlige egenskaper i det å lede, og at oppmerksomheten i for stor grad har vært rettet mot de ytre rammebetingelser.

Helsesjef Svein Lie fra Sandefjord pekte på de endrede rammebetingelsers betydning for ledelse: – Kommunenes oppgaver øker i omfang med redusert nettverk, økende spesialiseringsgrad i sykehusene og høyere krav til kvalitet i tjenesten. Samtidig ser vi endringer i de personlige holdninger og verdier – fra det ikke-materialistiske til det materialistiske. Lojaliteten endres. Det er ikke lenger gitt at din medarbeider søker å bli. Administrasjonen har overtatt politikernes rolle, ettersom det er i fagmiljøene man har mulighet for å følge med på trender i helsetilstand og behandlingsalternativer. Dette gjør politikerne detaljorienterte, sa Lie. Han la opp til en engasjert debatt om verdier, personalpolitikk og problemet med å holde målene klare.

Veiledning og rådgivning

Einar Braaten fra Statens helsetilsyn kom inn på at definisjonen av rådgiving til manges forundring er svært lik definisjonen på veiledning. – Det er slik rådgiving bør drives. Den tid er forbi at noen lytter til din kunnskap bare fordi du sier det, sa Braaten.

– Prosess er broen mellom menneskelig aktivitet og resultater. For å få til en god prosess trengs metodikk, med elementer av menneskekunnskap, pedagogikk, kommunikasjon, presentasjon, kunnskapshåndtering og kommunologi. Behovene er altså ganske så like, for rådgiver og leder. En av lederens største utfordringer blir å flytte søkelyset for tilnærming over fra profesjons- til pasientorientering.

Kreativ ledelse

Anne-Sofie Syvertsen, konstituert fylkeslege i Aust-Agder, snakket engasjert om ledelse gjennom kreativitet, kritikk og arbeidsglede. Om å kreve av seg selv. Om ikke å syte og klage. – Hvordan skal vi kunne opprettholde respekten for oss selv som ledere enn si forvente respekt fra våre medarbeider, hvis vi selv snakker nedsettende om vår egen ledelse? spurte Syvertsen. Hun var selv fast bestemt på ikke å gå inn i offentlig forvaltning og ledelse før hun tok skrittet fullt ut og ble helsebyråkrat på heltid. Da oppdaget hun at ledelse er gøy. At man selv er en del av problemene – og løsningene.

– Som leder må man være strategisk og man må ta ansvar for hele oppgaveporteføljen man er tildelt. Man må stå trygt på begge beina, ett i ledelse og ett i medisin, mente Syvertsen.

Ut blant folk

Jan Helge Dale er kombilege og lokalpolitiker i Flora kommune. – Å være ute blant folk og snakke er det viktigste, og mye viktigere enn planarbeid. Inspirasjon henter jeg i min praksis. En slik kombinasjon er helt nødvendig for meg, sa Dale. Han nølte ikke med å si at han gjerne lar direktiver fra sentrale myndigheter gå rett til arkivering om de ikke passer inn i de kommunalt prioriterte områdene. Samtidig understreket han viktigheten av å kunne svare for det han gjør.

– Kommunen er under omorganisering, der hver enkelt leder inngår en kontrakt med rådmannen om hvilke oppgaver som skal løses. Dette er en forutsetning for å beholde jobben. Har du ikke løst oppgaven i henhold til avtalen, har du ikke noen jobb lenger, sa Dale.

Professor Ole Berg holdt forsamlingen i ånde en hel formiddag og fikk takk av Arne Johannesen

Ingen oppskrift

Folke Sundelin fra ledelsesutvalget oppsummerte og sa at det ikke finnes oppskrift på hvordan man blir den beste leder. Hver enkelt må bruke sine relasjonelle ferdigheter og pedagogiske evner, og finne sin måte å hente inspirasjon og identitet til faget.

– Ledelse er et fag, og for å fylle en slik rolle må man tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som det ikke uten videre er gitt at vi som leger har tilegnet oss og behersker, sa Sundelin. – Vi må gjøre oss fortjent til å bli ledere. Vi må våge, selv om vi er usikre på om det blir helt perfekt, sa han.

Ledelsesutvalget og styret fikk mange gode innspill til hvordan yrkesforeningen kan jobbe videre med ledelse i offentlig helsetjeneste, bl.a.: