Dette var temaer som ble tatt opp på spesialitetsrådets årlige seminar på Soria Moria konferansesenter 8. og 9. mai. Etikk, holdninger, evner og ferdigheter til kommunikasjon er, i tillegg til det rent medisinsk-faglige, en viktig del av enhver leges kompetanse. Opplæring i dette må være en integrert del av alle elementene i spesialistutdanningen. Også her er mester-svenn-læringen sentral i rollemodellen.
Veiledning som kvalitetssikring
Den systematiske veiledning, som var forutsatt å skje i sykehusspesialitetene, fungerer dessverre ikke alltid tilfredsstillende. Det er oppnevnt veileder for utdanningskandidatene, men det er varierende grad av oppfølging i veiledningssamtalene. Det hevdes også at dette er på grunn av krav til effektivitet og produksjon på avdelingene.
Leder i pedagogisk avdeling i Legeforeningen, Bjørn Oscar Hoftvedt innledet om temaet kvalitet i spesialistutdanningen med veiledning som kvalitetssikring. Legeforeningen har siden 1986 arrangert kurs for å kvalifisere leger til å drive systematisk veiledning av spesialistkandidater i sykehus. Kursene har vært arrangert sentralt og lokalt i sykehus og på avdelingsnivå. Mer enn 1 000 leger har fått en eller annen form for veilederutdanning. Mange har imidlertid etterspurt et mer fleksibelt opplegg for utdanning av veiledere i sykehus. Det nye utdanningsprogrammet passer for leger som ønsker å skaffe seg mer innsikt i medisinsk veiledningspedagogikk.
Målgruppe for utdanningsprogrammet er overleger som driver veiledning eller som skal starte veiledning. Programmet er også nyttig for utdanningskandidater med veiledningsansvar for turnuskandidater. Utdanningsprogrammet består av to videofilmer som viser veiledning i praksis, et kurshefte og boken Veiledning i medisinsk spesialistutdanning . Sykehusene anbefales varmt å kjøpe utdanningsprogrammet for å skolere veilederne på avdelingene.
Kvalitet på nye leger
Leder av Yngre legers forening, Bente Kristin Johansen, tok opp hvordan man kan sikre kvaliteten av nye store legekull. Legeforeningen forventer ca. 860 uteksaminerte medisinere i 2004, mot ca. 600 for bare ti år siden. Den store økningen i legekullene vil måtte få konsekvenser for antall turnusplasser og mulighet til turnustjeneste.
Hva skjer med spesialistutdanningen når det blir store legekull i forhold til volum, prosedyrer og supervisjon i avdelingen? Økningen vil muligens frigjøre ressurser til undervisning og forskning, muligens gi bedre tid til pasienter og prosedyrer, tid til ledelse og tid til å dyrke et liv utenom legetjenesten, men dette er langt fra sikkert.
Yngre legers forening ser det slik at utdanningstakten må reduseres, og utdanningen må være styrt fra et nasjonalt nivå. Yrkesforeningen ser også flere fallgruver, for eksempel regionalisering av spesialistutdanningen, sykehus som nedprioriterer utdanning, dagbehandling av pasienter, konkurranseutsetting og rotasjonsordninger og en eventuell ytterligere harmonisering av spesialistutdanningen i forhold til EU-land.
Bente K. Johansen
Flere leger må ikke redusere kvalitet
Økt legedekning må ikke redusere kvaliteten på spesialistutdanningen. Det skal ikke være flere utdanningskandidater eller turnusleger i en avdeling enn det som kvalitetsmessig gir et godt utbytte. Supplement som ferdighetssimulator og laboratorium kan ikke erstatte vanlig pasientbehandling. Oppgavene må fordeles slik at overlegene ikke står alene på poliklinikken eller ved prosedyrer, utdanningskandidatene må tas med. Forskning, utdanning og spesialistutdanning må ikke bli salderingsposter i spesialistutdanningen. Omorganiseringsmodeller som går utover spesialistutdanningen i form av for eksempel tverrfaglig vakt, annen yrkesgruppe enn lege som bakvakt eller selektert pasientmateriale, må gis konsekvenser for sykehusenes utdanningsstatus.
Bedre rammevilkår
I kritikken fra utdanningskandidatene tas det ofte til orde for bedre rammevilkår for å sikre læringsmiljøet. Det er et stort arbeidspress i avdelingene og læringselementene som internundervisning, supervisjon og mestersvenn-læringen må prioriteres. Assistentlege Gerd Tranø fra Regionsykehuset i Trondheim tok for seg sine forventninger til spesialistutdanningen og vektla yrkesrollen og utøvingen av denne. Hun har møtt et svært godt læringsmiljø gjennom god supervisjon og tilstrekkelig pasientgrunnlag.
De praktiske kursene i kirurgi og ortopedi anser Tranø som jevnt over gode kurs, men det kan være problematisk med permisjon til nødvendig kursutdanning. Det er imidlertid kanskje tid for å vurdere om kurs er den metoden man skal bruke for å tilnærme seg kunnskapene fordi det er en krevende metode i forhold til tid og økonomi. Men man må heller ikke undervurdere verdien av å møte kolleger for faglige diskusjoner og nettverksbygging med tanke på senere samarbeid lokalt og regionalt.
Legeforeningen vet at veiledningen mange steder ikke fungerer optimalt og at utdanningskandidatene selv etterspør veiledning i liten grad. Tranø har i den forbindelse opplevd veiledningen både som et pliktløp og som en svært god prosess.
Gerd Tranø
EU og direktiver
EUs legeråd (Standing Commitee of European Doctors, CP) er en paraplyorganisasjon for den medisinske profesjonen i Europa som har som hovedoppgave å påvirke EUs politikk i forhold til leger. Generalsekretær i EUs legeråd, Grethe Aasved, orienterte om den siste revisjonen av legedirektivet 93/16/EØF som handler om å lette den frie bevegelighet for leger og om gjensidig godkjenning av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis.
De viktigste konsekvenser ved vinterens revisjon av legedirektivet, er utvidelse av krav til praksis fra to til tre år, før selvstendig allmennpraksis på trygdens regning. Kravet gjelder fra 1. januar 2003. I forhold til konsekvenser for avtaleverk og praktisering av fastlegeordningen innen den treårige utdanningen, som kan foregå både i sykehuset og allmennpraksis, hevder Legeforeningen at turnustiden må inkluderes.
12 europeiske land har meldt inn sin søknad til EU. Ved medlemskap vil disse landene bli en del av systemet med gjensidig godkjenning av kompetanse. Samtidig vet man at kvaliteten på medisinerutdanningen og spesialistutdanningen i disse land er ytterst varierende og noe uoversiktlig. Det er et problem at kvaliteten på spesialistutdanningen i søkerlandene er lite kjent ellers i Europa. Det er også et problem og bekymring at direktiv 93/16/EØF primært handler om lengde og nivå på utdanningen og ikke om kvalitet og innhold.
Resertifisering og formell etterutdanning for leger har vært et tema i EU, der man har konkludert med at det ikke skal foreligge noen formell resertifisering på EU-nivå. Konklusjonen viser at Legeforeningen er på riktig kurs i prosjektet Legers etterutdanning i fremtiden, som strukturerer, synliggjør og motiverer for en etterutdanning der også rettigheter er inkludert.
Grethe Aasved
Språkkrav
Leger som kommer inn under EØS-avtalen, kan ikke avkreves norskkunnskaper for å få tildelt norsk autorisasjon. Aasved trakk frem en interessant dom i European Court of Justice av 14. juli 2000, som pålegger språkkrav til leger som vil arbeide i annet EØS-land. Språkkravet kan lovlig brukes som en overordnet grunn av generell interesse for å sikre legens kommunikasjon med pasienten. Konklusjonen er således at medlemsstatene kan stille språkkrav gjennom lovgivning så lenge lovgrunnlaget er de overordnede hensyn til pasienten, og ikke det å hindre fri bevegelse av leger.
European Court of Justice har også nylig behandlet saker i tilknytning til fritt helsetjenestemarked i EU. Det er avklart rett til polikliniske helsetjenester og sykehustjenester som betyr at pasienter kan reise til et annet land, få behandling og sende regningen til hjemlandet. Utgiftene dekkes dersom det er materielle og tidsbestemte rettigheter, det vil si at tilbudet i hjemlandet er der, men at garantitiden for når behandlingen skal iverksettes, er brutt. Disse rettighetene vil kunne få store konsekvenser for det enkelte land.
