Hvalfangstmonumentet av kunstneren Knut Steen ligger rett ved Rica Hotel Sandefjord der landsstyremøtet avholdes fra 17.–19. oktober. Foto T. Sandberg
Vestfold er Norges minste fylke etter areal, men det er også Norges tettest befolkede. På disse 2 217 kvadratkilometer bor det 213 030 innbyggere, hvorav 615 er medlemmer av Legeforeningen. Vestfold fylke har 15 kommuner, fra neste år slås kommunene Våle og Ramnes sammen til Re kommune, så da blir det bare 14.
De fleste innbyggerne i Vestfold bor langs kysten i byene Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Stavern. Det går på mange vis et skille mellom «innsida og utsida av E18». På «utsida» finner vi byene med myldrende handlegater, tusenvis av butikker, pulserende uteliv og et frodig kulturliv. Langs kysten finner vi også en rekke tradisjonsrike og godt bevarte småsteder som Svelvik, Åsgårdstrand, Tjøme, Nevlunghavn og Helgeroa. På «innsida» finner vi mer jordbruksland og gartnerdrift med småkupert skogskledd landskap.
Sol, sommer og skjærgård
Selv om vi i oktober neppe kan love sol og varme som innbyr til bading, så må vi få nevne at Vestfold er det fylket i Norge som har flest soltimer. Den vakre og innbydende kysten frister på sommeren til badeliv fra mange flotte sandstrender og svaberg. Sommerstid er det vanlig med badetemperaturer på mer enn 20 grader, og fjorden med sin milde sommerbris, sitt krystallklare vann og solglitrende bølgeskvulp frister til turer med seilbåt eller motorbåt.
Om våren er det dette vi ser frem til. I oktober kan vi for eksempel være mer opptatt av historie.
Norges eldste by – og mye historie
Tønsberg er Norges eldste by! Vi er godt kjent med at andre byer i moderne tid har funnet det for godt å tilbakedatere byenes opprinnelse, og deretter med brask og bram feiret jubileer. Snorre Sturlasson beretter at Tønsberg eksisterte før slaget ved Hafrsfjord år 872, og i all beskjedenhet har man derfor sagt at Tønsberg ble grunnlagt i 871. Vestfolds kongeslekt stammer fra Ynglingeætten, som dominerte på 800-tallet. På Slottsfjellet, et 63 meter høyt fjell med stupbratte sider, foretok kong Sverre i 1201–02 norgeshistoriens lengste beleiring. I senmiddelalderen var Tønsberg en av landets tre hansabyer.
Dagens vestfoldinger ser heller ikke med blide øyne på at Oslo har «stjålet» to av våre kulturskatter: Osebergskipet (Tønsberg) og Gogstadskipet (Sandefjord). I Vestfold er det så mye historie nedgravd i jorden at entreprenører og utbyggere sier det rett ut at man må regne med forsinkelser i alle grunnarbeider på grunn av at det alltid må foretas arkeologiske granskinger før bygging kan påbegynnes. På Kaupang, mellom Sandefjord og Larvik, er det nesten slik at hver gang bøndene kjører med plogen kan arkeologene gå i plogfurene og finne smykker og redskap fra oldtiden. Så ta med en liten skje om du har tenkt å gå tur i pausene under landsstyremøtet!
Hvalfangst
Vi kan ikke invitere til Vestfold og Sandefjord uten å nevne hvalfangsten. I 1840-årene ledet Tønsberg an i hvalfangsten takket være Svend Foyn, men fra 1904 begynte hvalfangsten i Antarktis som gav Sandefjord et skikkelig oppsving. Fra ca. 1925 skjedde en voldsom ekspansjon i det man begynte med pelagisk hvalfangst, som betyr at hvalbåtene drev fangst i tilknytning til et flytende kokeri som bearbeidet fangsten. Det første flytende hvalkokeri het Kosmos, og tilhørte Anders Jahres Kosmos AS. Anders Jahre var på godt og vondt en av Sandefjords store sønner.
Et steinkast fra landsstyrehotellet ligger hvalfangstmonumentet. Et steinkast til, og du er i hvalfangstmuseet. Når du er i Sandefjord, bør du få med deg denne delen av Norges historie.
Alvor og skjemt
Hvis delegatene tar ansvar for den seriøse delen av landsstyremøtet, skal vi i arrangementskomiteen bokstavelig talt sørge for at det også blir humor og gjøgleri i Sandefjord 17.–19. oktober i år. Velkommen til Sandefjord!
