Jeg er glad for at Lars Tjemsland & Jon Arne Søreide er enig i at det i klinisk forskning er viktig å klargjøre hvorvidt en studiepopulasjon er selektert. Jeg var i tvil om de hadde selektert eller skjevfordelt gruppe og fant det riktig å problematisere dette.
Tjemsland & Søreide mener jeg bygger mine kommentarer på feilaktige tall hva angår antall nye krefttilfeller i Rogaland i 1993 og 94. Jeg har brukt tall fra Kreftregisterets offisielle statistikk ”Cancer in Norway” for årene 1993 og 1994 (1, 2). For begge disse årene er det angitt 165 nye brystkrefttilfeller hos kvinner i Rogaland. Det er altså en forskjell mellom publiserte tall og personlig meddelte. Median alder i populasjonen var 50 år, og 16 % var yngre enn 40 år. Selv om det ikke har skjedd en seleksjon av pasienter, må det være lov å spørre om hvor representativ denne populasjonen kvinner er. I 1994 var 5,5 % av kvinner med brystkreft i Norge under 40 år (2). Selv om man begrenser seg til de 63,5 % av totalantallet som forfatterne viser til, ville man ikke forvente at andelen kvinner under 40 år ville overstige 8 – 9 %. Jeg synes det er viktig å lete etter andre mulige forklaringer på hvorfor resultatene ble som de ble. Jeg har ikke på noen måte antydet at man ved Sentralsjukehuset i Rogaland ikke gir brystkreftpasienter adekvat adjuvant behandling. Men av og til kan det være spesielle årsaker til at behandling ikke blir gitt – for eksempel komorbiditet – eller at pasienten ikke vil.
Tjemsland & Søreide viser til Raabes undersøkelse fra Oslo hvor kun 57 % fikk den endokrine adjuvante behandling Norsk Bryst Cancer Gruppe hadde anbefalt ett år tidligere (3) og mener dette indikerer at høyt pasientvolum ikke uten videre kan likestilles med høy kvalitet. Det kan være nyttig for leserne å vite at dette tallet er basert på etterundersøkelse av 44 pasienter behandlet ved fem forskjellige sykehus i 1989 (3). Det er viktig at man nå får en riksdekkende gjennomgang for å se om de anbefalinger som Norsk Bryst Cancer Gruppe anbefaler blir etterfulgt.
