Old Drupal 7 Site

Revidert nasjonalbudsjett og peritoneal dialyse – det er ikke gull alt som glimrer

Trond Jenssen Om forfatteren
Artikkel

Tidsskrift for den norske lægeforening har i nr. 15/2001 en serie artikler om dialysebehandling. I Pål Gulbrandsens lederartikkel (1) berører han en vesentlig problemstilling, nemlig finansieringsordningen for hjemmebasert dialysebehandling. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen kommet med et finansieringsforslag som ikke er så lovende som lederartikkelen synes å antyde.

Hemodialyse utført i sykehus har allerede DRG-satser som finansierer denne typen behandling. Ved peritonealdialyse, som utføres i hjemmet, må fylkessykehusene selv betale utgifter til dialysevæske og dialyseutstyr.

I et dokument 8-forslag som ble fremmet høsten 2000, foreslo sosialkomiteens leder John Alvheim at peritoneal dialysebehandling skulle dekkes over trygdekassens refusjonsordning (blåreseptsystemet), samt at pasienter som lå inne på sykehus for opplæring i prosedyren skulle finansieres med DRG-satser. Dette prinsippet ble bifalt først av en enstemmig sosialkomité og senere av et enstemmig Storting våren 2001.

Regjeringens oppfølging i revidert statsbudsjett er et skritt i stikk motsatt retning. Man forutsetter at overføring av pasienter til hjemmedialyse vil innebære en reell innsparing på statsbudsjettet og anbefaler derfor et budsjettkutt overfor fylkeskommunene og sykehusene. Brutto kutter man 8,5 mill. kroner på reisebudsjettet, 15 mill. kroner på rammetilskuddet og overfører kun 6 mill. tilbake til en prøveordning med innsatsstyrt finansiering. Dermed ”sparer” staten 17 millioner kroner, og man foreslår ”trekk i fylkeskommunens rammetilskudd i forhold til antall pasienter som mottar hjemmebasert dialyse i den enkelte fylkeskommune”. Dette forutsettes innført fra 1.7. 2001.

Til dette er å si:

– Sammenliknet med hemodialyse er riktignok peritonealdialyse ca. kr 100 000 – 200 000 billigere per pasientår. Likevel må ca. 100 pasienter konverteres fra hemodialyse til peritonealdialyse inneværende år for å få regjeringens regnestykke til å gå opp. Det vil si en dobling av antall pasienter i peritonealdialyse på seks måneder (tab 1). Dette er ønsketenkning. Sykehusenes dårlige økonomi rammes dermed ytterligere når budsjettkuttet kommer.

Tabell 1   Antall pasienter under dialysebehandling i Norge (Norsk nyreregister v/Torbjørn Leivestad, Rikshospitalet)

1995

1997

1999

2000

Antall

Antall

Antall

Antall

Hemodialyse

 344

379

492

522

Peritonealdialyse

 58

 82

 96

119

– Vi har en tilvekst i på 50 – 70 dialysepasienter/år (tab 1). Regjeringens forslag har ikke tatt høyde for dette, og den forutsatte inntjeningen på statsbudsjettet vil ganske raskt bli spist opp av denne økningen.

Riktignok ønsker regjeringen at nyrepasientene skal få den dialyseform som er best egnet hva angår medisinske hensyn og livskvalitet. Likevel foreslår regjeringen trekk i rammetilskuddet til fylkeskommunen når pasienter etableres i peritonealdialyse. Dette er nærmest å betrakte som en økonomisk anbefaling om å holde flest mulig pasienter i hemodialyse og å unngå hjemmebasert peritonealdialyse. Det medisinske samfunn er imidlertid enig om at peritonealdialyse ville vært den beste løsningen for mange pasienter, ikke minst i forhold til livskvalitet og yrkesaktivitet.

Anbefalte artikler