HDL-kolesterol og hjerneslag
Høyt nivå av HDL-kolesterol reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer (JAMA 2001; 285: 2729–35). En kasus-kontroll-undersøkelse med mer enn 500 pasienter viser at dette også gjelder for hjerneslag. Etter å ha justert for kjente risikofaktorer, viste det seg at et HDL-nivå på minst 0,91 mmol/l signifikant reduserte risikoen for slag (oddsratio 0,53, 95 % CI 0,39–0,72). Den beskyttende effekten var økende med økte konsentrasjoner, og var til stede også hos pasienter over 75 år.
Setter farge på prostata
Diagnosen prostatakreft baseres i utgangspunktet på rektaleksplorasjon, bestemmelse av prostataspesifikt antigen i plasma og transrektal utralyd med biopsi (Lancet 2001; 357: 1849–50). En ny type dopplerultralyd med farge har bedre sensitivitet og spesifisitet enn tradisjonelle svart-hvitt-apparater. 84 pasienter deltok i en sammenliknende undersøkelse, der alle var rekruttert fra et screeningprogram for prostatakreft. Diagnosen ble stilt hos 24 pasienter med den nye metoden, mot 17 med konvensjonell ultralyd. Samtidig kunne antall biopsier reduseres.
Prognose ved Goodpastures syndrom
Pasienter som danner antistoffer mot glomerulis basalmembran utvikler en raskt progredierende glomerulonefritt (Ann Intern Med 2001; 134: 1033–42). Sykdommen er sjelden, og derfor er det vanskelig å skaffe store pasientmaterialer til epidemiologiske studier. En retrospektiv undersøkelse av 71 pasienter viser at av dem som i utgangspunktet hadde et kreatininnivå på mindre enn 500 mmol/l, hadde god prognose utviklet bare 5 % nyresvikt i løpet av det første året. På lang sikt ble 25 % dialysetrengende. Alle pasientene hadde fått kraftig immunsuppresjon, og studien understreker betydningen av rask behandling ved denne tilstanden.
Leger plasserer defibrillatorer feil
En observasjonsstudie av 101 sykehusleger viser at i de aller fleste tilfellene plasseres elektrodene galt når man bruker defibrillator (BMJ 2001; 322:1393–4). Dette medfører at den elektriske strømmen ledes utenom hjertemuskulaturen, slik at sannsynligheten for vellykket gjenopplivning reduseres. Den apikale elektroden er vanskeligst å plassere. I bare 22 % av tilfellene ble dette gjort riktig. Ellers hadde den en tendens til å havne for langt medialt og kranialt i forhold til gjeldende retningslinjer.
