Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2001 sendes fritt ut til landets leger, medisinstudenter, farmasøyter, farmasistudenter og reseptarstudenter. Den nye utgaven er den 9. i rekken, og endringene er betydelige sammenliknet med den forrige utgaven fra 1998. Volumet har økt fra 1 000 til 1 500 sider, og tilsvarende har vekten gått opp fra 0,7 kg til 1 kg. Boken i sin helhet er nå tilgjengelig på Internett: www.legemiddelhandboka.no
Store forandringer
Publikasjonen er finansiert ved et spleiselag mellom Den norske lægeforening, Norsk Apotekerforening, Norsk Medisinaldepot og Statens legemiddelverk. Legeforeningen har støttet Legemiddelhåndboken helt siden den første utgaven kom i 1984.
– Legemiddelhåndboken er en terapirettet, produsent- og myndighetsnøytral oppslagsbok om legemidler og bruken av dem. Målgruppen er først og fremst generalister i medisinfaget, dvs. allmennpraktikere og turnusleger, sier nylig avgått redaktør cand. pharm. Anne Marie Vennerød. Hun er godt fornøyd med boken, og stolt over den nye nettversjonen som etter flere utsettelser og enkelte barnesykdommer nå fungerer som den skal. Hun kan love at nettversjonen vil bli fortløpende oppdatert.
Den viktigste redaksjonelle forandringen, ifølge Vennerød, er en ny tredeling av innholdet. Først kommer 24 terapikapitler, som alle er merket med «T» foran kapittelnummeret. Så følger den midtre bokdelen med 22 legemiddelkapitler som på tilsvarende vis er merket med «L». Til slutt kommer de generelle kapitlene merket med «G», men det er også her man finner de største nyhetene: en liste på ca. 100 sider over dokumenterte interaksjoner, en veiledning på 50 sider om bruk av legemidler under svangerskap, og et like langt kapittel om amming og legemidler. Flere nye temaer er tatt inn i terapidelen, blant annet er det et kapittel om palliativ behandling skrevet av overlege Stig Ottesen ved Bærum sykehus.
