Det foreslår utvalget som 20. juni overleverte NOU 2001: 19 Biobanker til helseminister Tore Tønne.
Tre typer biobanker
Utvalget definerer tre typer biobanker: Diagnostiske biobanker (for eksempel en materialsamling ved et patologilaboratorium), behandlingsbiobanker (for eksempel en blodbank) og forskningsbiobanker.
Det var uenighet i utvalget om definisjonen av en biobank. Flertallet holder seg til den knappe formuleringen at biobank er en samling av humant biologiske materiale. I motsetning til mindretallet, mener flertallet at forvaltning av opplysninger som kan utledes av materialet, allerede er regulert i en rekke andre lover.
– Lovverket må avspeile like stor respekt for det biologiske materialet som for legemet det er hentet fra, sa Magne Roland. Han la vekt på at en biobanklov må utformes slik at individets selvbestemmelsesrett og krav på personlig integritet står sentralt.
Egne regler for samtykke
Materialet skal håndteres på en slik måte at den enkelte pasient sikres best mulig medisinsk undersøkelse og behandling. Det er lagt vekt på å sikre at materialet også kan brukes til behandling av andre pasienter, til kvalitetssikring, metodeutvikling og forskning, eller til næringsutvikling.
Det foreslås å innføre egne samtykkebestemmelser for biobankene og frivillig informert samtykke skal være et hovedprinsipp for virksomheten. Utvalget er delt i spørsmålet om samtykke i forbindelse med forskningsbiobanker. Flertallet mener at det bør kunne benyttes generelt eller spesifikt samtykke, og at dette kan være aktivt eller passivt. Forutsetningen er at prosjektet er anbefalt av den regionale komité for medisinsk forskningsetikk.
Utvalget foreslår å innføre en egen godkjennings- og meldeordning for biobanker samt å opprette et eget biobankregister.
NOU 2001: 19 Biobanker skal sendes på høring med frist 1. september. Høringsrunden skal legge grunnlaget for utarbeidelse av en egen biobanklov.
Utredningen kan leses på Internett: http://odin.dep.no/shd/norsk/publ/utredninger/
