– Det har skjedd en stille revolusjon, sier professor Ola Didrik Saugstad ved Pediatrisk forskningsinstitutt ved Rikshospitalet. Siden 1980-tallet er spedbarnsdødeligheten redusert fra over 400 til om lag 200 dødsfall per år, viser statistikken. Spedbarnsdødeligheten var noe lavere i 2000 enn året før.
Krybbedød avgjørende
Krybbedød er en av de hyppigste dødsårsakene i de første leveårene og utgjør ca. 80 % av alle dødsfall blant barn i gruppen 0–2 år, ifølge Landsforeningen til støtte ved krybbedød.
Dette bekrefter Saugstad, men peker samtidig på at nettopp reduksjonen i krybbedødsfall kan forklare den synkende spedbarnsdødeligheten. Antall krybbedødsfall er redusert med 30–40 tilfeller per år i forhold til 1989 da det var 142 krybbedødsfall.
– Dessuten overlever langt flere premature barn enn tidligere og medfødte misdannelser behandles bedre enn før, blant annet fordi misdannelser kan oppdages med fosterdiagnostikk, forteller han.
Sammen med krybbedød er ulykker en dødsårsak som hyppig forekommer både i spedbarnsalder og senere i barndommen.
Illustrasjonsfoto
Store fylkesvise forskjeller
Akershus hadde lavest spedbarnsdødelighet med 2,8 per 1 000 levendefødte i gjennomsnitt for årene 1996–2000. Høyest spedbarnsdødelighet hadde Finnmark, Nordland og Aust-Agder med henholdsvis 6,2, 5,8 og 5,6. Saugstad vil ikke spekulere i årsaker til dette, men peker på at den prosentvise forskjellen mellom Nord-Norge og Østlandet er like stor nå som den var i 1930-årene. – Det ligger en stor utfordring i å finne ut hva disse forskjellene skyldes, sier han.
Spedbarnsdødeligheten i Norge er blant de laveste i Europa. Bare Island (2,4), Luxembourg (2,9), Sverige (3,4) og Finland (3,6) hadde i 1999 lavere spedbarnsdødelighet, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå.
