20. august åpnet Det medisinske fakultet i Bergen dørene for de første studentene til hovedfag i genetisk veiledning. Det toårige studietilbudet er unikt i nordisk sammenheng, og er en prøveordning finansiert av Sosial- og helsedepartement.
Behov for kompetanse
– Det er opprettet ti studieplasser, og fem studenter begynner denne høsten. Undervisningen skal foregå i regi av Institutt for samfunnsmedisinske fag og Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin ved Haukeland Sykehus. I tillegg blir det et samarbeid med andre regionale sentre for medisinsk genetikk, opplyser prosjektkoordinator Cathrine Bjorvatn.
Formålet er å utdanne personell som kan gi informasjon og støtte til personer og familier som blir utredet for genetiske sykdommer. Dette er i tråd med anbefalingene i nasjonal kreftplan (NOU 1997: 20) (1) fra 1997 og utredningen om gentester ved arvelig kreft som kom for to år siden (NOU 1999: 20) (2).
Bjorvatn peker på at bioteknologiloven stiller krav om omfattende genetisk veiledning ved en rekke undersøkelser med tanke på arvelig sykdom. I tillegg er det mange personer og familier som ønsker genetisk veiledning fordi noen av deres nærmeste er rammet av arvelig sykdom.
– Omfanget av gentesting øker, og således behovet for kompetent veiledning og informasjon på dette området. Studentene vil få opplæring i veiledning og håndtering av en rekke genetiske sykdommer, med hovedvekt på arvelig kreft, hjerte- og karsykdommer og medfødte misdannelser, sier Bjorvatn.
Får lønn under studiet
Nåløyet for å komme inn på hovedfaget er en cand.mag.-grad eller tilsvarende kompetanse, samt minst treårig relevant helsefaglig utdanning. Til årets fem studieplasser var det 24 søkere. Fire av dem som ble tatt opp har bakgrunn som sykepleier, mens den siste er bioingeniør.
Til forskjell fra alle andre hovedfagsstudenter, får de fremtidige genetiske veilederne lønn i studietiden.
– Hvorfor et slikt privilegium?
– Studielønn er et stimuleringstiltak fra departementets side, og kan sammenliknes med stipend svarende til lønnstrinn 26. Men dette gjelder bare i forsøksperioden, som varer frem til 2004. Blir studietilbudet permanent, vil studielønn trolig bortfalle, sier Cathrine Bjorvatn. Hun legger til at det etter forsøksperioden vil bli foretatt en grundig evaluering før man tar stilling til å videreføre studietilbudet.
