Det internasjonale atomenergibyråets oppgave er å fremme og kontrollere atomenergi for fredelige formål verden over, mens det er Verdens helseorganisasjons ansvar å fremme alle aspekter ved internasjonalt helsearbeid. Helsefaren knyttet til den sivile atomindustri skaper klare interessemotsetninger.
Avtalen binder Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) til samarbeid og konsultasjoner. Det presiseres at IAEAs oppgaver skal utføres uten innskrenking av WHOs rettigheter til å utføre sine oppgaver. Det forutsettes imidlertid at WHOs programmer innenfor det felles interessefelt legges frem og tilpasses IAEA, og vise versa. Avtalen antas derfor å ha vært medvirkende til WHOs nølen når det gjelder å ta selvstendige initiativ i forhold til radioaktiv forurensning, f.eks. etter Tsjernobyl-ulykken.
Avtalen ble tatt opp i helseforsamlingen etter påtrykk fra Internasjonale leger til
forebygging av atomkrig (IPPNW), Internasjonal kvinneliga (WILPF) og Internasjonalt fredsbyrå (IPB). Det ble vedtatt å se nærmere på avtalen. Saken kommer opp til avstemning i helseforsamlingen våren 2002. Norge støttet saken.
Et kanadisk resolusjonsforslag innebærer to endringsforslag. Kravet om at IAEA må godkjenne WHOs programmer innen det felles interessefelt foreslås erstattet med en informasjonsplikt, mens kravet om hemmelighold av informasjon ikke skal gjelde informasjon om risiko for helse og miljø. Norske leger mot atomvåpen, som har arbeidet for saken i forhold til norske helsemyndigheter, gir honnør til helseministeren og Statens helsetilsyn for den positive holdningen til saken.
