Aldring i samfunnsperspektiv

Aldring og eldre settes på dagsorden i helsevesenet, i politikken og i samfunnet generelt. Mange innspill (det være seg på sykehusavdelingers morgenmøter, i dagspressen eller i Stortinget) er preget av manglende kunnskaper og stereotype forestillinger om gruppen ”eldre”. I denne situasjonen har forfatterne, begge psykologer med lang fartstid i norsk aldersforskning, satt seg fore å skrive en autoritativ fremstilling av gerontologiens psykologiske og samfunnsmessige perspektiver.

Gjennom 16 kapitler fordelt på fire hoveddeler starter forfatterne med å beskrive grunnleggende problemstillinger og teorier i sosialgerontologien. De går videre i en drøfting av psykologisk og sosial aldring, før de i bokens siste og største del drøfter eldre i samfunnet, med perspektiver som strekker seg fra demografi til eldrepolitikk og overgrep mot eldre.

Boken fyller åpenbart et behov, men kvalitetsmessig er den ujevn. Den gir store mengder faktisk informasjon som er relevant og nyttig, og fremstilt på en klar og lettlest måte. Forfatterne er på sitt beste i fremstillingen av sosialgerontologiske teorier på en måte som gjør dem forståelige og meningsfulle for den ikke-samfunnsfaglig skolerte leser. I andre deler av boken fremstår teksten som rik på ord og fattig på konkret innhold. Dette gjelder særlig enkelte av kapitlene om eldrepolitikk og eldreomsorg, der leseren dessverre ikke blir overbevist om at gerontologien har noe å bidra med i forhold til de betydelige utfordringene eldreomsorgen står over for.

Jeg forundres over mangelen på integrasjon av helsegerontologiske perspektiver i boken. Jeg aksepterer selvsagt at forfatternes hovedperspektiv har vært det samfunnsfaglige og deres hovedanliggende å sette søkelyset på de friske gamle – som er i klart flertall. Den høye prevalensen av kronisk og invalidiserende sykdom hos dem over 75 – 80 år gjør likevel integrasjonen av helsefaglige og samfunnsfaglige perspektiver på aldring ekstra påkrevd. Dette gjelder særlig i en drøfting av hvordan de sykeste av de gamle, nemlig de med et kontinuerlig og stort behov for pleie og omsorg, skal få dekket sine behov for både helsetjenester, omsorgstjenester og boligmessige kvaliteter på best mulig måte. Det ville vært en styrke for boken om forfatterne i noe større grad hadde demonstrert forståelse også for disse utfordringene.