Det spørs om noe begrep har formert seg mer i medisinsk litteratur enn risiko. Daglig kan pressen melde om nye farer, og folks oppmerksomhet om allehånde muligheter for prematur lidelse og død er så høy at ikke helt få faktisk lider under det. Dette er en naturlig følge av epidemiologisk tankegang og en statistisk tilnærming til livet. Like naturlig er det at leger som arbeider i den spesialiserte enden av medisinen og relativt ofte ser tilstander som kunne vært forhindret, er mest opptatt av å spre kunnskap om risiko, mens allmennmedisinerne som langt oftere ser engstelige enn alvorlig syke mennesker er opptatt av bivirkningene av kunnskapsspredningen.
Dette er bakgrunnen for at Elisabeth Swensen, leder av risikoprosjektet til Norsk selskap for allmennmedisin, har redigert en essaysamling om risiko. Bidragsyterne er i hovedsak representanter for allmenn- og samfunnsmedisin, men også flere samfunnsvitere. Spesialisthelsetjenesten er ikke representert.
Essayene omtaler bl.a. blodtrykket som det kanskje mest typiske eksempel på ulike perspektiver på risiko, hva opplevelsen av risiko gjør med enkeltmennesker, og bruk av helseopplysninger i forsikring. Ivar Sønbø Kristiansen har skrevet et glimrende essay med tittelen Er 113 et høyt tall? – enhver norsk lege som vil diskutere betydningen av begrepet Number needed to treat (NNT) bør ha lest dette.
Essaysamlingen er viktig lesning for alle leger i klinisk arbeid. Samtlige bidrag er lettleste, typografien er fin og illustrasjonene underholdende. Mange engstelige pasienter og politikere kan også ha glede av store deler av boken. Man kunne kanskje ønsket seg flere innlegg som balanserte problemområdet noe, men det har neppe vært hensikten med boken. Den er et partsinnlegg, og som sådan er resultatet godt. Men risikoen for å få kritikk fra andre medisinske miljøer er høy.
Pål
Gulbrandsen
Tidsskriftet
