Standardverk i sykdomslære for sykepleiere

Boken bygger på bøkene Indremedisin og kirurgi og Kirurgi og anestesi som utkom første gang i 1981 og 1984. Disse to bøkene er velkjente standardverk ved sykepleierhøyskolene og finnes på mangt et vaktrom i norske sykehus. Alt stoffet og mer til er nå samlet i en bok med tre hoveddeler: Sykdomslære, Skader og ulykker og Anestesi, overvåkning og intensivmedisin.

Forfatterne må sies å ha lyktes i sitt prosjekt. Boken gir et godt inntrykk, virker solid, og har fått en moderne og god pedagogisk utforming. Der er mange illustrasjoner, ikke minst setter medisinsk illustratør Kari C. Toverud sitt preg på boken. Innholdsmessig dekker boken det den skal.

Boken er lettlest og systematisk oppbygd. Den har en innholdsfortegnelse og et stikkordregister som gjør det lett å finne frem. Forfatterne skriver på en enkel og lettlest måte. De viktigste tilstandene har fått mest omtale. Det er gitt et varierende antall referanser bak hvert kapittel. Av og til er det gitt referanse til et stort standardverk, i andre kapitler er det en rekke originalartikler som er angitt, i andre er det ikke referanser. Her er jeg usikker på målsettingen, i alle fall mangler en styrende redaksjonell hånd.

Det faglige skulle være vel ivaretatt hos disse kyndige og erfarne norske fagfolkene. Jeg har ikke påvist alvorlige feil. Men behandlingsforslagene har en overvekt mot det medikamentelle. For akutt lumbago er det angitt at pasienten skal holde sengen til smertene er borte. Og for stressinkontinens er den viktigste behandlingen i form av bekkenbunnstrening ikke omtalt. Jeg reagerer på at handelsnavn i stor grad er brukt om legemidlene, stort sett er det originalpreparatene som er kommet med.

Boken fortjener likevel en god mottakelse hos målgruppen, og vil ganske sikkert bli standardverket i sykdomslære ved norske høyskoler.