Old Drupal 7 Site

Årsmelding for turnusrådet 2000–01

Marta Ebbing Om forfatteren
Artikkel

I tillegg har leder, nestleder og flere av medlemmene hatt forskjellige arbeidsmøter, reist på besøk til sykehus og fastlegepraksiser, og deltatt i møter i andre deler av Legeforeningen.

Turnustjenesten for leger har vært under et stort press de siste årene, først og fremst som følge av de voksende turnuslegekullene og den manglende forutsigbarheten i systemet for opprettelse av turnusplasser og fordelingen av turnusleger til plassene. Legeforeningen mener likevel at turnustjenesten må bestå og at den må innebære legearbeid under ekstra god veiledning og supervisjon, slik at de unge legene lærer å ta ansvar.

Den store økningen av antall medisinske kandidater som melder seg til turnustjeneste i Norge, har gitt helsemyndighetene økende problemer med å skaffe tilstrekkelig mange turnusplasser. I løpet av 2001 er det fremskaffet 653 plasser til turnusleger i sykehus. Ifølge Legeforeningens kapasitetsundersøkelse for turnustjenesten er dette det antall turnusplasser som det er mulig å opprettholde gitt at de faglige kravene til turnustjenesten skal kunne innfris. I løpet av 2002 ventes det at nærmere 750 nye norske kandidater melder seg til turnustjeneste i sykehus. I tillegg kan det ventes at et ukjent antall utenlandske kandidater melder seg til tjeneste her. Når det gjelder turnustjenesten i kommunen, er det per 20. juni ikke klart hvor mange fastleger som har inngått avtale med kommunene om å være veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten fra og med 15. juli i år.

På tross av at kapasitetsproblemet har vært forutsett i flere år, er det ikke tatt noen politisk beslutning om hvor mange turnusleger vi skal utdanne i Norge per år. Det er heller ikke tatt noen politisk beslutning om eller om hvordan turnustjenesten skal følges opp med hensyn til faglig innhold og kvalitet. Dette gir grunn til turnusrådets bekymring for turnustjenestens fremtid, og derved de unge legenes mulighet for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne fylle kravene til autorisasjon som lege i Norge.

Legeforeningens landsstyre deler turnusrådets bekymring og gjorde følgende enstemmige vedtak oktober 2000: «Det faglige utbyttet av turnustjenesten er i stor grad avhengig av at turnuslegene får ansvar som leger for et visst antall pasienter. Kapasiteten for turnustjeneste i Norge er altså ikke ubegrenset. Dersom det blir for mange turnusleger i systemet, kan det faglige utbyttet av turnustjenesten bli så svekket at kvalitetsstempelet autorisasjon som lege i Norge må redefineres. Dette er i så fall beklagelig, og vil kunne få negative konsekvenser både for pasienter, legeprofesjon og helsetjeneste.

På denne bakgrunn vil landsstyret be sentralstyret sørge for en fremskynding og prioritering av Legeforeningens arbeid med å analysere utviklingen av arbeidsmarkedet for leger i Norge fremover, herunder en drøfting av den totale utdanningskapasiteten (dvs. turnustjeneste og spesialistutdanning) for leger i landets helsetjeneste. Analysen bør så danne grunnlag for en bred organisasjonsmessig behandling, inklusive i landsstyret.»

For at turnustjenesten skal kunne bidra til å sikre at alle autoriserte leger i Norge er gode nok til å drive legevirksomhet, ser turnusrådet det som grunnleggende at turnustjenesten får en kontinuerlig systematisk faglig oppfølging. Turnusrådet er derfor tilfreds med at Legeforeningen høsten 2000 søkte helseministeren om mandat og midler til å evaluere turnustjenesten. Helseministeren har sagt seg enig i at det er viktig at kvaliteten i turnustjenesten sikres, men stiller seg nølende til om Legeforeningen, som part i turnustjenesten, skal stå for en slik løpende evaluering. Turnusrådet tviler imidlertid på om det finnes andre aktører enn Legeforeningen som kan og vil utføre denne oppgaven.

Sosial- og helsedepartementet avgav en rapport med utkast til ny forskrift om turnustjenesten for leger i desember 2000 (Turnusrapport I 1004 B), som var til høring blant partene med høringsfrist mars 2001. Turnusrådet håper departementet i sin sluttbehandling vil konkludere at en løpende evaluering av turnustjenesten som nevnt ovenfor skal iverksettes. Videre håper turnusrådet at den nye turnusforskriften, som vil tre i kraft i løpet av 2002, definerer retten og plikten til turnustjeneste for leger, og at den hjemler effektive sanksjoner overfor turnusplasser som ikke fyller vilkårene for slik turnustjeneste.

Uegnethet blant turnusleger er sannsynlig et lite problem av omfang, men uegnede leger er likevel et betydelig problem for dem det virkelig gjelder, nemlig pasientene. På bakgrunn av flere aktuelle saker har turnusrådet diskutert temaet og hva som bør gjøres for å sikre at systemet fanger opp turnusleger som har alvorlige problemer med å utøve sitt yrke forsvarlig. Det synes som om vi vil måtte arbeide videre med denne problemstillingen.

Det er turnusrådets ønske å være tilgjengelig med råd og innspill i forhold til deler av Legeforeningen som har interesser eller forpliktelser vedrørende turnustjenesten for leger. Spesielt håper turnusrådet på fortsatt god kommunikasjon med Legeforeningens politiske og administrative ledelse om oppfølgingen av landsstyrets vedtak på området.

For nærmere informasjon om turnusrådet og hvordan vi kan kontaktes, viser vi til vår hjemmeside på: www.legeforeningen.no

Turnusrådet 1.7. 2000–30.6. 2001

Fast representant

Personlig vararepresentant

Leder

Marta Ebbing

Aplf

Olav Thorsen (nestleder)

Unni Aanes

Dnlfs sekretariat

Åse Brinchmann-Hansen

Nmf

Mona Fenstad (2000)

Per Henrik Ransborg

Øyvind Østerås (2001)

Synne Torkildsen

Of

Tor Steinar Raugstad

Fred Mürer

OLL

Mona Søndenå

Reidar Høifødt

Ylf

Bente Kristin Johansen

Anne Mørch Larsen

Ylfs yngste

Jana Midelfart

Kjartan Stormark

Ylfs sekretariat

Bjørn Ove Kvavik

Aina Nyborg

De medisinske fakulteter

Vinjar Fønnebø

Per Omvik

Anbefalte artikler