Legeforeningen står overfor store utfordringer. I takt med endringer i samfunnet må også Legeforeningen tilpasse seg, gårsdagens løsninger er neppe svar på morgendagens utfordringer. Vi hadde en omfattende organisasjonsdebatt for ti år siden som resulterte i dannelsen av yrkesforeningene med opprettholdelse av fylkesavdelingene som det samlende element.
Ved regionaliseringen av helsevesenet, som forsterkes ved den regionale foretaksmodellen, har det vært stilt spørsmål ved fylkesavdelingens legitimitet. Sentralstyret har konkludert med at det nettopp nå er viktig å bevare fylkesavdelingene som det samlende element og som nødvendig grunnlag for kontakt mellom det enkelte medlem og den sentrale organisasjonen. Samtidig ser vi at noen ønsker å gjøre yrkesforeningen til det bærende element etter modell av de danske søyler. Diskusjonen har så vidt begynt, og vil helt sikkert skyte fart frem mot og under landsstyremøtet i oktober.
Det foreligger allerede flere innspill. Landsstyremøtet 2000 påla sentralstyret, i samarbeid med yrkesforeningene, å gjennomgå lønnsutvalgets og tariffutvalgets funksjon, mandat og sammensetting, samt samspillet med sentralstyret. Sentralstyrets utredning har vært til høring i organisasjonsleddene. Nokså samstemte høringsuttalelser tar til orde for ikke å gjøre drastiske endringer i den interne strukturen i forhandlingsordningen. Det tas imidlertid forbehold om eventuelle endringer som en konsekvens av at sykehuslegenes tariffavtaler fra neste år skal forhandles med NAVO.
Sentralstyret fikk i pålegg å utrede organisasjonsformer med henblikk på å identifisere mulige konfliktområder mellom fagforening, fag og forvaltningsoppgaver. Utredningen, som er gjennomført av sekretariatet, konkluderer med at Legeforeningen er tjent med å stå samlet på flere bein. Interessemotsetningene oppstår først og fremst mellom forskjellige grupper av medlemmer og ikke mellom arbeidsområder. Sentralstyret har sendt vurderingen til høring i organisasjonen med henblikk på en debatt ved landsstyremøtet i oktober.
Et tredje element i diskusjonen vil være rapporten fra det såkalte Bakke-utvalget. Utvalget, som bl.a. består av alle yrkesfor-eningslederne, hadde i oppdrag å følge opp budsjettvedtak fra landsstyremøtet 2000. Heller ikke Legeforeningen har ubegrensede ressurser. For å dekke opp nye arbeidsoppgaver er det behov for effektiv utnyttelse av økonomi og personell. En betydelig del av medlemmenes kontingenter går til fylkesavdelinger og yrkesforeninger som delvis får økonomisk støtte fra Legeforeningen. Bakke-utvalget har sett på helheten i ressursbruken og foreslår én felles kontingent, et samlet helhetlig ansvar for tillitsvalgtopplæring og administrativ sammenslåing av sekretariatene i Legeforeningen.
De siste to delene av tilrådingen er blitt møtt med kraftige reaksjoner fra Yngre legers forening som føler sin identitet truet. Jeg håper imidlertid at landsstyret vil stille spørsmålet: Hva er best for Legeforeningen? Foreningen trenger sterke og velfungerende yrkesforeninger. Jeg ser ingen motsetning mellom å ha sterke yrkesforeninger og en samling av sekretariatstøtten under én administrativ ledelse.
Tillitsvalgtopplæring er en sentral funksjon i enhver fagforening. Opplæringen kan alltid forbedres og hensikten er å gi de tillitsvalgte en grunnleggende forståelse av lov og avtaleverk i arbeidslivet. De tillitsvalgte er også det viktige bindeleddet mellom Legeforeningens sentrale ledelse og medlemmene. Her er signaltrafikken begge veier like viktige, og denne kommunikasjonsvei må brukes optimalt.
Et forslag fra Praktiserende Spesialisters Landsforening (PSL) på landsstyremøtet 2000 ble oversendt sentralstyret. I forslaget bad de om en lovendring som skal sikre alle yrkesfor-eninger representasjon i sentralstyret. Sent-ralstyret har vurdert dette og konkludert med at en slik endring bare kan vurderes i tilfelle landsstyret vedtar å sette i gang en fornyet organisasjonsdebatt hvor den samlede strukturen i Legeforeningen blir tatt opp til fornyet gjennomgang. PSL fremmer imidlertid forslaget på nytt ved høstens landsstyremøte og signaliserer med dette et ønske om en ny organisasjonsdebatt.
Hordaland legeforening har fremmet forslag for landsstyret som tar til orde for etab-lering av sekretariat i hver helseregion. Dette forslaget må sees i sammenheng med Bakke-utvalgets innstilling og med det faktum at Legeforeningen fra 1.1. 2002 får en ny generalsekretær som forutsettes å vurdere Legeforeningens sekretariatsfunksjon.
Legeforeningen har en sterk organisasjon. Styrken øker når en samlet forening kan stå bak de forskjellige gruppers interesser og krav. Uenighet om prioriteringer må finne sin løsning internt. Vi kan ikke organisere oss bort fra den.
