Det er også en betydelig økning i antall leger fra Nederland, Jugoslavia, Bosnia, Irak og Russland.
Per 1.7. 2001 er det 2 518 eller 15,5 % utenlandske statsborgere blant leger under 67 år i Norge.
Det er fortsatt flest med statsborgerskap fra Sverige med 671, dernest Tyskland med 543, Danmark med 322, Island med 128, Finland med 84, Nederland med 73, Bosnia Hercegovina med 71, Irak med 52, Polen med 50, Storbritannia med 47, Jugoslavia med 47 og Russland med 35.
Fra Irak, Russland, Sverige og enkelte andre land kommer i tillegg en del turnusleger som begynte i sykehus 15.7. 2001 og som ikke er medregnet i tallene foran.
For nordiske statsborgere er det en forholdsvis liten økning for Sverige og Danmark, mens tallene for Island og Finland er omtrent uendret. Nordiske statsborgere utgjør derfor en synkende andel av utenlandske leger i Norge.
Flest utlendinger blant yngre leger
Andelen utenlandske statsborgere er høyest blant turnuslegene, assistentleger ved sykehus med 20,6 % og blant leger i kommunehelsetjenesten med 14,7 %. Blant overleger ved sykehus er andelen 11,5 %. Andelen utenlandske leger er høyest i Finnmark med 24,4 %, Nordland med 24,4 %, Sogn og Fjordane med 21,0 % og Hedmark med 20,7 %, og lavest i Vestfold, Agder-fylkene og Oslo-området.
Av de utenlandske statsborgerne er 79,1% medlemmer av Den norske lægeforening, mens 6,5 % er tidligere medlemmer. Blant norske statsborgere er tilsvarende tall 95,5 % medlemmer og 2,3 % tidligere medlemmer.
Høyere kvinneandel og lavere gjennomsnittsalder
Av de utenlandske statsborgerne er 35,1 % kvinner, mot 32,0 % av de norske statsborgerne. Blant de utenlandske statsborgerne er gjennomsnittsalderen 41,7 år, mot 45,2 år for norske statsborgere. Blant de utenlandske statsborgerne er gjennomsnittsalderen 40,5 år for kvinner og 42,3 år for menn. For norske statsborgere er gjennomsnittsalderen 40,7 år for kvinner og 47,3 år for menn.