Norske forskningsmiljøer er ledende i utviklingen av DNA-mikromatriseteknologi, en innovativ teknologi for å måle genuttrykk, og et eksempel på et satsningsområdet i FUGE. Bildet viser en mikromatriserobot ved Norges teknisk-naturvitenskaplig universitet i Trondheim. Foto NTNU
– Dette er ikke mye sammenliknet med hva andre land bruker på dette feltet. Irland, som i innbyggertall er på størrelse med Norge, skal bruke 5 milliarder kroner over fem år. USA, Japan og en rekke europeiske land gjennomfører en gigantopprustning innen genomforskning, sier Ole Petter Ottersen, forskningsdekan ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og en av pådriverne for den nye satsingen.
Fremtidsrettet forskning
FUGE er en forkortelse for funksjonell genomforskning, et ekspansivt forskningsfelt innen biomedisin som er i ferd med å blomstre opp i kjølvannet av det internasjonale genomkartleggingsarbeidet. I korthet går funksjonell genomforskning ut på å forklare sammenhengene mellom genuttrykk og genfunksjon, og utnytte denne kunnskapen medisinsk, farmakologisk og industrielt.
Et samlet Forsknings-Norge står bak den nye planen (1), som ble overrakt Regjeringen tidligere i år. Planen tar til orde for et koordinert regionalt samarbeid for å utnytte den kunnskap og informasjon som genkartleggingsprosjektene genererer. Visjonen er å bringe norsk forskning på høyde med den internasjonale utviklingen, noe som er i tråd med målsettingene i forskningsmeldingen fra 1999 (2), der grunnforskning samt forskning innen områdene medisin og helse, marine fag, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og energi og miljø har fått høyest prioritet.
Nasjonal satsing
– Den internasjonale konkurransen vil bli hardere i årene som kommer, og Norge har ikke råd til å stå på sidelinjen. En satsing på funksjonell genomforskning kan styrke grunnforskningen og føre til verdiskaping, men vi trenger en samlet nasjonal innsats for å henge med i kunnskapsutviklingen. Vi har flere forskningsmiljøer med biomedisinsk og bioteknologisk spisskompetanse, og disse miljøene bør kunne danne et reisverk for den nye satsingen, sier Ottersen.
Som et eksempel peker han på at forskergrupper ved Det Norske Radiumhospital i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Universitetet i Bergen har vært toneangivende i arbeidet med å utvikle DNA-mikromatriseteknologi, et molekylærbiologisk verktøy som gjør det mulig å studere aktivitetsnivået for tusener av gener samtidig (3). Analyse og tolking av de enorme datamengdene som denne teknologien genererer, krever et nært samarbeid mellom ulike kompetansemiljøer, og har banet vei for det nye fagområdet bioinformatikk (4, 5).
Ole Petter Ottersen
Livsnødvendig
Nøkkelord i FUGE-rapporten (1) er nasjonal ansvarsfordeling, utnyttelse av nasjonale fortrinn, og oppbygging av samarbeidsnettverk mellom universiteter, forskningsinstitutter og næringslivet. Et langsiktig mål er at innovativ virksomhet knyttet til genomforskning skal vitalisere norsk næringsliv. Videre vil man styrke forskningen rundt etiske, juridiske, miljø- og sikkerhetsmessige aspekter ved funksjonell genomforskning.
Ole Petter Ottersen avviser enhver hentydning om at FUGE er et luftslott basert på storslagne ideer og festtaler.
– Nei, jeg vil heller kalle planen en livsnødvendighet. Vi håper den vil gi positive ringvirkninger for både den biomedisinske og pasientorienterte forskningen Norge. Det unike er at forskningsmiljøene selv står bak initiativet, og at det legges opp til en vekselvirkning mellom forskningen og næringslivet, sier han. Han legger til at det er en forutsetning at FUGE blir tilført friske midler, uten at dette skal medføre reduserte forskningsbevilgninger på andre områder.
Fra plan til handling
I høst skal Stortinget ta stilling til om planen er verdt 300 millioner kroner årlig fra statskassen. Avtroppende direktør Geir Stene-Larsen i Norges forskningsråd sier at FUGE har vunnet gehør både i Regjeringen og Stortinget, og nå er han spent på om det er politisk vilje til å bevilge et såpass stort beløp som det er søkt om.
– Regjeringen vil naturligvis ikke love noe før budsjettforslaget legges frem, men vi fikk positive og tydelige signaler i revidert nasjonalbudsjett. Det ville være meget overraskende om dette ikke ble fulgt opp i høstens budsjettforslag, sier han.
Det siste året har Stene-Larsen jobbet i kulissene for å få organisasjonsbrikkene på plass. Han opplyser at FUGE antakelig blir et separat satsingsområde innenfor Forskningsrådet, med et styre oppnevnt av Forskningsrådets hovedstyre. Styret skal bygge sine beslutninger på råd fra en internasjonal ekspertgruppe og fra ulike ad hoc-utvalg.
– FUGE-styret skal ha autonomi til å innfri målene i den nasjonale planen, og samtidig kunne utnytte den administrative støtten i Forskningsrådet. Fra vår side blir FUGE sett i sammenheng med andre offentlige satsinger, som for eksempel etableringen av sentre for fremragende forskning.
– Hva er tidsplanen fremover?
– Så snart Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har godkjent organisasjonsmodellen for FUGE, vil Forskningsrådet utnevne styret og ekspertgruppen. Dette bør kunne skje i høst, forutsatt at Stortinget bevilger midlene, sier Stene-Larsen. Han understreker at FUGE-tilskuddet kommer i tillegg til de andre forskningsbevilgningene, og i fremtiden ønsker han en enda sterkere satsing.
– Funksjonell genomforskning blir et viktig forskningsfelt som vil berøre mange disipliner og næringer, ikke minst matproduksjon og havbruksnæring. Vi håper at FUGE skal bli en motor i utviklingen, og at den offentlige innsatsen kan fordobles innen fem år, sier han.
Geir Stene-Larsen
Faktaramme
Penger til forskning i Norge
Totalt blir om lag 20 milliarder kroner brukt til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge. Tall fra Norges forskningsråd (1) viser at det nøyaktige beløpet i 1999 var 20,3 milliarder kroner, hvorav mer enn halvparten, dvs. 9,7 milliarder, ble brukt i offentlig sektor.
17 % av FoU-utgiftene i offentlig sektor, dvs. 1,4 milliarder kroner, gikk til medisinsk forskning i 1999. Denne andelen plasserer medisin som det fjerde største fagområdet, etter teknologi, matematikk/naturvitenskap og samfunnsvitenskap.
De største bidragsyterne er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med snaut halvparten, og Sosial- og helsedepartementet med en tredel av beløpet. 11 %, eller nær 150 millioner kroner, kommer fra private fond, der de viktigste er Den Norske Kreftforening, Stiftelsen Helse og Rehabilitering og Hjerte- og karrådet i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Forskningsrådet finansierer 9 % av den medisinske forskningen i offentlig sektor, mens næringslivet bidrar med 4 %.
Legemiddelindustrien bruker årlig i underkant av 700 millioner kroner til klinisk og preklinisk forskning i Norge. Industrien bruker imidlertid mer enn 1 milliard kroner til alt forskning- og utviklingsarbeid.
