Innlegget til Torgeir Bruun Wyller er en nyttig kommentar til debatten og gir meg anledning til å avklare synspunkter som jeg forsømte å avklare i artikkelen.
Wyller peker på at ”majoriteten av medisinske forskere som benytter begrepet livskvalitet, de facto tillegger begrepet en ganske annen betydning enn den som hun /Næss/ går inn for”. Han spør hva jeg vil gjøre med dette ”fundamentale problem”. Jeg er klar over at den medisinske bruken av ordet er forskjellig fra min. Jeg mener at denne bruken i medisinsk faglitteratur er lite heldig, og jeg ser det ikke som uproblematisk.
Min ”strategi” i den forbindelse er å argumentere for at ”livskvalitet skal være å forstå som psykisk velvære”. Det gleder meg at Wyller skriver: ”Næss’ artikkel leverer i og for seg gode argumenter for en slik holdning, men hun unnlater å trekke konklusjonen eksplisitt.” Jeg trekker herved konklusjonen eksplisitt og henviser til den rapporten som står omtalt i artikkelen, en rapport som gir en mer grundig argumentasjon (1).
Jeg kommer ikke til å slutte å bruke ordet ”livskvalitet”, selv om det ofte brukes ganske slumsete. I dagligtalen kan vel folk bruke ord som de vil, – det fremgår jo vanligvis av konteksten sånn omtrentlig hva de mener. I faglitteratur må man stille større krav til presisjon og under alle omstendigheter definere begrepene. Selv bruker jeg ikke betegnelsen ”quality of life” når jeg skriver på engelsk i faglige sammenhenger. Jeg bruker betegnelsen ”psychological well-being”.
