At det etniske mangfoldet blant norske leger sakte men sikkert blir større, er foreløpig en udokumentert påstand. Men Statistisk sentralbyrås tall over hvor mange totalt fra ikke-vestlige land som studerer ved norske universiteter og høyskoler, kan gi en pekepinn. De viser blant annet at antall annengenerasjons innvandrere fra Asia som studerer i Norge, har økt fra 73 i 1994 til 366 i 1998, mens de tilsvarende tall for annen generasjons innvandrere fra Afrika er henholdsvis ni og 26.
Legeforeningens statistikk over Norsk medisinstudentforening kan ikke bygge opp under en tilsvarende, forholdsvis økning i antall medisinstudenter, men ettersom statistikken bare gjelder medlemmer av studentforeningen og mangler opplysning om statsborgerskap fra noen, kan det heller ikke utelukkes at det har vært en mangedobling av denne studentgruppen.
– Flere studenter bør det uansett bli, både innen medisin og andre akademiske miljøer i Norge, mener Tahir Riaz Ahmad, som nylig har påbegynt femte semester ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Født og oppvokst i Norge og med pakistanske foreldre har han solid kjennskap til både norsk og pakistansk kultur.
Motivere til utdanning
Som leder av Pakistansk Studentersamfunn ved hovedstadens universitet, arbeider Tahir Riaz Ahmad aktivt for at flere unge av pakistansk opprinnelse skal søke seg til høyere utdanning. Foreningen henvender seg ikke bare til dem som allerede har studentbevis i lommen. Vel så viktig som å være et samlingspunkt for pakistanske studenter, er det å oppsøke de videregående skolene i Oslo for å motivere pakistansk ungdom til å ta høyere utdanning.
– Mest kjent er nok vårt årlige motivasjonsseminar, som trekker opp i mot 1 000 deltakere. Her møtes alt fra representanter fra landets universiteter og høyskoler til politikere og pakistanske foreldre, opplyser Tahir Riaz Ahmad, som ikke uten stolthet føyer til at statsminister Jens Stoltenberg gjestet seminaret i april.
– Hvorfor trenger man en egen forening for pakistanske studenter?
– Det grunnleggende er at man her finner et annet fellesskap enn i det generelle studentmiljøet. Som muslimer drikker vi for eksempel ikke alkohol. Det er naturlig at man søker til miljøer der man føler seg komfortabel. Men at man er med i ett fellesskap, utelukker selvsagt ikke at man også kan delta i andre.
Åtte år etter at foreningen ble etablert, har den ca. 100 medlemmer. – Vi har et stort rekrutteringspotensial, tror Tahir Riaz Ahmad.
Å være flerkulturell er en fordel i møte med pasienter, men det viktigste er å være en dyktig lege, sier Tahir Riaz Ahmad, medisinstudent og leder i Pakistansk Studentersamfunn. Foto I. Høie
Bredere erfaringsgrunnlag
– Hvorfor er det viktig at det etniske mangfoldet i medisinstudiet blir større?
– Vi lever i et flerkulturelt samfunn. Jeg bærer med meg erfaring og kunnskap fra to kulturer, og det er en fordel. En ting er at jeg vil kommunisere lettere med pakistanske pasienter fordi vi snakker samme språk. Oppvokst i et pakistansk miljø kjenner jeg også kulturelle normer og regler bedre, for eksempel hvilke sett av verdier som gjelder i islam. Det gjelder i grunnen generelt i forhold til mennesker fra andre kulturer, ikke bare i forhold til pakistanere. Man plukker det beste fra to kulturer og får et bredere grunnlag i møtet med pasientene, mener han.
– Har du som kommende lege et spesielt ansvar for pasienter av pakistansk opprinnelse?
– Nei, ikke utover at jeg har bedre forutsetninger enn en etnisk norsk lege til å forstå. Det viktigste er å være en dyktig lege som håndterer alle pasienter og situasjoner like godt, mener han.
Tahir Riaz Ahmad opplever at norske medstudenter er nysgjerrige og spør om alt mulig fra religion til forholdet til foreldre. Det som er særlig forskjellig i kulturene blir gjerne gjenstand for diskusjon.
Sykehus eller forskning?
21-åringen har det siste året hatt permisjon fra studiene til fordel for molekylær mikrobiologisk forskning ved Rikshospitalet. Selv om han nå fortsetter studiene, vil han fortsette med forskning på deltid. Om han til slutt blir fastlege eller sykehuslege får bli ubesvart, men han holder en knapp på sykehus. – Eller kanskje forskning? Det er ekstremt spennende, synes Tahir Riaz Ahmad.
