Retningslinjer for astmabehandling anbefaler at langtidsvirkende adrenerge beta-2-antagonister (LABA) brukes i kombinasjon med inhalasjonssteroider. En 28 ukers undersøkelse ble gjennomført ved seks universitetstilknyttede astmasentre i USA (1). 164 pasienter i alderen 12–64 år med mild til moderat astma på triamcinolonbehandling ble inkludert i studien. Pasientene ble randomisert til tre like store grupper som fikk henholdsvis 16 ukers behandling med triamcinolon i uforandret dose, skifte til salmeterol eller placebo. I gruppen som fikk salmeterol var behandlingssvikt (behov for prednisolonkur, akutt legekontakt eller sykehusinnleggelse) og astmaforverring (økt hoste, tetthet i brystet eller piping og samtidig økt behov for salbutamol, toppstrømshastighet (PEF) < 65 % av forventet eller langvarige symptomer) henholdsvis fire og tre ganger hyppigere enn hos dem som fortsatte med inhalasjonssteroider. PEF morgen og kveld, symptomskåre og livskvalitetsskåre var ikke signifikant forskjellig i de to behandlingsgruppene.
Resultatvariabler som dødsfall, forverringer som krever sykehusinnleggelse eller medikamentendringer, og utvikling av irreversibel luftveisobstruksjon må tillegges størst vekt. Det var overraskende at det i de to behandlingsgruppene var liten eller ingen forskjell i toppstrømshastighet, symptomskåre og livskvalitet, når det samtidig forelå betydelige forskjeller for de viktigste variablene.
