Pressen har vært en viktig pådriver i kritikken mot visse former for plastisk kirurgi i Norge (1). Samtidig er det nettopp i pressen at denne virksomheten bekjentgjøres.
– En liberal annonsepolitikk er en viktig del av ytringsfriheten. I Dagbladet er vi mest opptatt av at annonsene tilfredsstiller pressens etiske retningslinjer og ikke gjelder virksomhet som er i strid med norsk lov, sier ansvarlig redaktør John O. Egeland i Dagbladet, som også sitter i Pressens Faglige Utvalg. På spørsmål om hvordan de vil håndtere en annonse om kosmetisk kirurgi rettet direkte mot unge, svarer Egeland at de nok vil ha problemer med å svelge en slik annonse hvis den vender seg til mindreårige.
– Ytringsfriheten gir svært liberale rammer for hva man kan gi uttrykk for også i annonser, svarer ansvarlig redaktør i VG, Bernt Olufsen. – Når annonser åpenbart tar sikte på å villede lesere, unnlater VG å trykke dem. Virkningen av annonser for kosmetisk kirurgi balanseres av en kritisk redaksjonell holdning til virksomheten, sier han. Olufsen tviler på om VG ville ha hindret noen i å annonsere for kosmetisk kirurgi rettet særskilt mot unge individer, så lenge virksomheten er innenfor norsk lov.
– Hvis Legeforeningen kan dokumentere overfor oss at en virksomhet er i strid med foreningens egne etiske regler, vil vi vurdere å si nei til en annonse for virksomheten, sier ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd i Dagsavisen. – Om Dagsavisen vil si nei til en annonse rettet spesielt mot tenåringer, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Generelt skal det mye til at man nekter å ta inn annonser, bortsett fra når det gjelder noe som er forbudt i Norge, sier hun. Men Dagsavisen tar ikke inn annonser som de skjønner gjelder prostitusjon, selv om prostitusjon i seg selv ikke er forbudt. Det hender altså at et etisk eller sosialpolitisk grunnlag legges til grunn for avgjørelsen.
