Cicely Saunders
Cicely Saunders (f. 1918) var sosialarbeider ved St. Thomas’ Hospital i London på slutten av 1940-tallet. Der traff hun en døende polsk flyktning med kreft. Samtaler med ham om alle de behov han hadde i livets siste fase skapte ideen om et eget sted å være for døende mennesker. Han etterlot henne 500 pund som ble starten på et fond som dannet grunnlaget for det senere St. Cristopher’s Hospice. Da Saunders tok ideen sin opp med den fremtredende thoraxkirurgen Norman Barrett ved St. Thomas’, fikk hun støtte, men samtidig en oppfordring: – Ingen vil lytte til deg om ikke du er lege. Studer medisin! Og det gjorde hun. I 1958 var hun ferdig lege, og i 1967 ble St. Cristopher’s Hospice åpnet som det første i verden med et tverrfaglig team som også skulle drive forskning og undervisning. Da var hennes innsats allerede så berømt at hun mottok prisen Order of the British Empire i 1965, og tittelen Dame.
Saunders dokumenterte bl.a. at når man gav morfin peroralt hver fjerde time, kunne pasienten gis smertelindring uten at det gikk utover bevissthetsnivået. Videre fant hun at det var store forskjeller i individuelt behov for morfin, men at dosen kunne holdes stabil når man først hadde funnet den rette. Siden har hun med forskning, men først og fremst gjennom talegaver og et brennende engasjement, klart å overbevise myndigheter om betydningen av palliativ medisin.
Cicely Saunders og St. Cristopher’s Hospice, verdens første hospice som driver med undervisning, er tildelt The Conrad Hilton Humanitarian Award. Prisen gis til en person eller organisasjon som har bidratt til reduksjon av menneskelig lidelse i et verdensomspennende perspektiv. Tildelingen fant sted 17. september i New York. Prisen, på 1 million amerikanske dollar, er utdelt hvert år siden 1996, bl.a. til Leger uten grenser i 1998 (www.hiltonfoundation.org/past.htm).
