Den tyske legestanden har måttet innse at mange leger under den annen verdenskrig deltok i aktiviteter som ikke kan bortforklares som feilvurderinger, uvitenhet, utnyttelse eller misforståelser (1, 2).
Leger i naziregimet
At tyskerne gjennom selvransakelsen etter krigen har et spesielt utgangspunkt for å diskutere grenseoppganger i medisinske spørsmål, var et av inntrykkene fra kongressen «Medizin und Gewissen – wenn Werde ein Wert würde» i Erlangen i sommer.
Kongressen, som ble arrangert av den tyske avdelingen av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW), rettet oppmerksomheten mot legers og helsepersonells sosiale og yrkesmessige ansvar for å verne om liv og utsatte gruppers rettigheter. Den var en oppfølging av en kongress om legers deltakelse i naziregimets virksomhet i Nürnberg i 1996, 50 år etter rettsoppgjøret etter annen verdenskrig. 1 200 studenter, leger og annet helsepersonell deltok.
Hovedtemaene var knyttet til etiske problemer i medisinen i dag, og stikkord var menneskerettigheter, teknologikonsekvenser og helsepolitikk.
Embryoforskning
Ett av de mest kontroversielle temaene som ble tatt opp, var bruk av humane embryo i forsknings-, diagnose- og behandlingsøyemed i forbindelse med preimplantasjonsdiagnostikk, stamcelleforskning og kloning. Flere innledere la vekt på at veien til systematisk rasehygiene blir farlig kort med preimplantasjonsdiagnostikk, som er genetisk kartlegging av kunstig befruktede embryo. Da vil man kunne selektere vekk embryoer som ikke er genetisk perfekte før de implanteres i livmoren. Denne diagnostikken og embryoforskning er derfor blitt grundig diskutert i de politiske partiene i Tyskland og i Riksdagen de siste månedene i forbindelse med en grunnlovsdebatt om bioetikk.
Sterke krefter både blant sosial- og kristeligdemokratene ønsker et forbud mot preimplantasjonsdiagnostikk. Men regjeringssjef Gerhard Schröder er redd for at tysk industri og økonomi vil bli akterutseilt internasjonalt hvis genforskning blir underlagt en så streng lovgivning. På kongressen i Erlangen var det imidlertid påtakelig få som stod frem og argumenterte for en mer liberal holdning til embryobruk.
Aktiv dødshjelp
I spørsmålet om aktiv dødshjelp er tysk helsepersonell svært skeptiske. Mange debattanter trakk paralleller mellom praksisen i Hitler-Tyskland og i dagens Nederland, men eventuelle tilhengere av den liberale praksisen i Nederland viste seg ikke på talerstolen.
Det ble bl.a. vist til rapporter om at rettsapparatet ser gjennom fingrene med at demente får hjelp til å dø, selv om de ikke har annen dødelig sykdom eller har gitt uttrykk for at de ikke vil leve lenger. At så mange som ca. 3 600 mennesker hvert år blir gitt en dødelig injeksjon av legen sin, ble delvis forklart med at smertebehandlingen ved nederlandske sykehus ikke er spesielt avansert, og at hospicebevegelsen står svakt.
