Old Drupal 7 Site

Må vi koloskoperes?

Pål Gulbrandsen Om forfatteren
Artikkel

2 885 symptomfrie amerikanere i alderen 50 til 75 år gjennomgikk testing av okkult blod i avføringen (tre prøver) og koloskopi (1). Funnene for den del av koloskopien som angikk rectum og colon sigmoideum ble brukt som indikator på hva som ville ha blitt funnet ved en sigmoideoskopi. Avansert neoplasi ble definert som et adenom på 10 mm eller mer i diameter, et villøst adenom, høygradig dysplasi eller invasiv cancer. 306 personer hadde avansert neoplasi, 182 i distale colon og 150 i proksimale colon (noen hadde begge steder). 24 hadde invasiv cancer.

Av alle med avansert neoplasi hadde 24 % positiv test for okkult blod. Risikoen for at de med positiv test hadde neoplasi, sammenliknet med de med negativ test var 3,5 (2,8–4,4). Sigmoidoskopi identifiserte 70 % og kombinasjonen av denne og test for okkult blod 76 % av alle med neoplasi.

I en lederkommentar nevnes fem grunner til at koloskopi ikke innføres som screening (2). Dokumentasjonen er ikke god nok, undersøkelsen er ubehagelig og ikke uten risiko, kostnaden er høy med stort sprik mellom sentrene, og det er mangel på kvalifisert personell.

Senter for medisinsk metodevurdering har nettopp oversendt sin rapport om screening for kolorektalcancer til Sosial- og helsedepartementet. Ifølge Odd Søreide endrer ikke den aktuelle undersøkelsen vesentlig på konklusjonene. Antatt kostnad per forhindret krefttilfelle som følge av screening ved 55 års alder, er i Norge beregnet til 152 000 kroner (3). Antakelig koster screening for kolorektalcancer langt mindre enn mammografi per spart leveår (3).

Anbefalte artikler