Boken gir, ifølge forfatteren, en basal innføring i endokrinologi, og er især beregnet på sykepleiestudenter, sykepleiere og yngre leger. Også andre som kommer i kontakt med pasienter med endokrinologiske pasienter vil, igjen ifølge forfatteren, kunne ha nytte av den. Boken fokuserer på de kliniske aspekter ved endokrinologien, og legger først og fremst vekt på hvordan man diagnostiserer og behandler pasienter med endokrinologiske problemer.
Boken er med i en serie av basisbøker. Jeg har ikke sett de andre, men hvis denne er typisk for standarden, vil serien også kunne være til nytte for norsk helsepersonell. Dens forgjenger, som var skrevet av Anders Frøland, ble meget brukt i Norge. Boken har et klassisk medisinsk-biologisk preg, med gode tabeller og illustrasjoner.
Det sies lite om opplæring av pasienter med kroniske endokrine sykdommer, noe som er av avgjørende betydning for forløpet ved f.eks. diabetes og Addisons sykdom. Addisonkrise beskrives godt, men betydningen av opplæring av pasienten og familien for å unngå det, er ikke fremhevet. Kanskje man i neste utgave kunne ta med et avsnitt ved hver sykdom som omtalte hva det er nødvendig at pasienten må kunne for å klare seg best mulig. Dette er særlig aktuelt i Norge, hvor den nye loven om spesialisthelsetjenesten gir sykehusene en ny oppgave: opplæring av pasienter og deres organisasjoner. En liste med adressene til de forskjellige interesseorganisasjonene burde også vært med.
Enkelte steder skiller anbefalingene seg fra de norske. Vi bruker for eksempel som regel insulin intravenøst ved behandling av diabetisk ketoacidotisk koma, i Danmark gis det øyensynlig intramuskulært.
Boken anbefales til dem som har behov for en kortfattet og grei medisinsk-biologisk orientering i endokrinologi, men den har altså sine begrensninger.
Jak
Jervell
Bygdø allé 25 A
Oslo
