Samlet status om nakkesleng

Nakkeslengskademekanismen er den hyppigste personskadeårsak i trafikken og forårsaker betydelige erstatningsbeløp. Den egentlige skademekanismen er imidlertid ukjent. I praksis blir de alvorlige følgene (brudd, luksasjoner og skader på sentralnervesystemet) skilt fra de antatt mindre alvorlige. De siste kan skyldes skade på fasettleddene (innklemming eller ufysiologisk bevegelse), nerveskade på grunn av trykkforandringer, hypertranslasjon i øvre nakkeavsnitt eller skade av hode- og nakkemuskulaturen. På grunn av manglende kunnskaper utgjør følgetilstandene et medisinsk, rettslig og sosialt dilemma. Spesielt er man usikker på årsaken til og omfanget av de kroniske plagene.

Denne boken tar utgangspunkt i at årsaken er kompleks, og følgelig er det gjort en flerfaglig tilnærming til stoffet. For den som ønsker en oversikt over kliniske og biomekaniske analysemetoder og status i denne forskningen, er dette en god mulighet til oppdatering.

Boken er skrevet av 60 fagpersoner fra ulike forskningsmiljøer. Det er foretatt relativt lite redigering av stoffet, og det blir derfor nødvendigvis en del gjentakelser og noe ulike tilnærminger i de 39 kapitlene. Selv om det ikke foreligger noe register, er boken lett å orientere seg i. Kapitlene er fordelt i sju temaer: Oversikt, anatomi og fysiologi, epidemiologi, studier av humane kadaver, studier av frivillige forsøkspersoner, studier med mekaniske dukker og matematiske modeller og kliniske aspekter ved nakkeslengskader. Innholdet er oversiktlig og gir god innføring i betydningen av relativ hastighet, akselerasjon og kraftpåvirkninger for skadeforløpet og forsøkene til bilindustrien på å minimalisere følgene av påkjørsel bakfra ved bedre konstruksjon av kjøretøy, seter og bilbelter. Betydningen av kollisjonsputer er ikke tatt med i den sammenhengen, og psykologiske traumemekanismer er bare i liten grad berørt.

Boken er gjennomarbeidet med instruktive figurer og tabeller, men kvaliteten på disse kunne vært bedre. Alt i alt er dette en viktig bok for dem som er beskjeftiget med problemområdet innen forskning og klinikk.