Tore Tynes & Merete Hannevik skriver i sin lederkommentar i Tidsskriftet nr. 20/2001 om forbindelsen mellom elektromagnetisk stråling og helseskader: ”Vi kjenner ikke mekanismene for hvordan svake felter som ikke har termisk effekt skal kunne gi biologiske effekter, derfor er det ikke mulig å foreslå retningslinjer for eksponering i det ikke-termiske området” (1)!
En slik uttalelse fra selveste Statens strålevern tyder på at noen sover i timen. Det er i dag elementær kunnskap innen biofysikken at koblingen mellom et elektromagnetisk felt og en levende organisme skjer på flere ikke-termiske plan. Stikkord er resonansinduksjonsstrøm.
For svake felter er resonans av stor betydning i det ytre feltets signaltopologi, dvs. styrke, frekvens, signalform og signalrekke kan eksitere slike strukturer som membraner, cyklotronporter, organeller, DNA og reseptorer (Wallac C. Biomechanical and Modalities of Electromagnetic Medicine, Proceedings of the Fourth International Symposium on Biologically Closed Electric Circuits, Bloomington, oktober 1977). Denne kunnskapen danner i dag basis for den sivile teknologien som ligger til grunn for MR, bioresonansterapi og magnetfeltterapi (2). Dessverre har den også en militær anvendelse, nemlig å skape sykdom ved sykdomsskapende signaltopologi (3).
I debatten om kraftlinjer, reléstasjoner, basestasjoner, mobiltelefoner, PC-er osv. er selve poenget at disse signalkildene utilsiktet utsender patogen signaltopologi og således fremkaller sykelige endringer i levende vesener, herunder mennesker (4).
Effektene kan registreres klinisk gjennom sammenliknende epidemiologiske undersøkelser mellom kohorter som bor nær og som bor fjernt fra en aktuell kilde. Det finnes i dag en rekke slike gode undersøkelser som viser signifikante ulikheter og dermed bekrefter at ”noe skjer” med sensitive individer. Er effektene kraftige nok målt i watt/cm², vil skadene også ramme robuste individer (4).
Hvorfor individer blir syke kan dokumenteres og forklares ved en rekke relevante målemetoder, slik som bioresonansmålinger ad modum Mora in vivo og morfologiske og kjemiske undersøkelser på cellekulturer in vitro (2).
Termiske effekter er faktisk uten betydning for induksjon og resonans.
