Forskerne gikk gjennom 17 databaser, i tillegg søkte de for hånd samtlige skrevne referanser i bøker og artikler de allerede hadde tilgjengelig, samt innhentet data fra medlemmer av Housing Studies Association og Health Action Zone (1). 13 683 studier av mulig betydning ble funnet. De fleste ble umiddelbart satt til side fordi de ikke fylte kriteriene for inklusjon. 243 sammendrag ble gjennomgått. 58 studier som ikke var intervensjonsstudier eller uten resultatmål om helse, ble ekskludert. Tre uavhengige vurderere tok stilling til studiekvaliteten for de resterende 185 studiene.
Man identifiserte 18 fullførte studier med primær intervensjon og kvantitative resultatmål. 11 var prospektive, og seks hadde kontrollgrupper. Intervensjonene var i noen tilfeller å flytte folk til bedre boliger, andre ganger renovering av spesifikke boliger eller hele områder, og i noen tilfeller energieffektivisering. Mange av studiene viste tilsynelatende helsegevinster, men pga. små studiepopulasjoner og manglende kontroll for konfunderende faktorer, var resultatene ikke generaliserbare.
– Og hva så? spør Anne Karen Jenum, bydelsoverlege i Romsås og sterkt engasjert i tiltak for å forbedre kvaliteten på skolen og boliger i området. – Skal vi på bakgrunn av slike resultater la være å gjøre noe? spør hun og antyder en viss misbilligelse av disse resultatene. – Som samfunnsmedisiner må man ofte iverksette tiltak når man ser ugunstige livsvilkår, og det ligger i mange sakers natur at det er umulig å vise ønskede effekter med de tradisjonelle krav til forskningsmessig dokumentasjon, sier Jenum.
