Kirugisk behandling av epilepsi har eksistert i mange år. Likevel er mange leger og pasienter fortsatt skeptiske til denne behandlingsformen (1). Én av årsakene har vært mangelen på kontrollerte studier, som av etiske årsaker ikke har vært mulig å gjennomføre. Lange ventelister har nå gjort en slik undersøkelse mulig.
Av 80 pasienter med temporallappsepilepsi gjennomgikk 36 kirurgisk behandling, der man fjernet deler av temporallappen, amygdala og hippocampus. Etter inngrepet fortsatte pasientene med de samme medikamentene de hadde brukt tidligere, eventuelt med justeringer i forhold til symptomer. Pasientene i kontrollgruppen fikk optimal medikamentell behandling mens de stod på venteliste.
Etter ett år var 64 % av pasientene i kirurgigruppen fri for alvorlige anfall, mot bare 8 % i gruppen som hadde fått medikamentell behandling. Pasientene i den første gruppen rapporterte også om høyere livskvalitet enn de øvrige.
– Det opereres i dag nær 50 pasienter i Norge hvert år for invalidiserende epilepsi, sier lege Geir Røste ved Rikshospitalets nevrokirurgiske avdeling.
– Dette er få, tatt i betraktning at vi har 6 000–7 000 pasienter med medikamentelt intraktable anfall. Spesielt opereres det for få barn.
– Utrednings- og operasjonskapasiteten er ikke lenger flaskehalsen. Det avgjørende er at alle som behandler pasienter med epilepsi også tenker på muligheten av kirurgisk behandling. Når vi nå har en randomisert kontrollert studie, burde flere pasienter kunne vurderes for denne behandlingsformen, mener Røste.
