Old Drupal 7 Site

Nytt om navn

Øivind Larsen Om forfatteren
Artikkel

Tidligere overtannlege, lic.odont., dr.odont. Kai Hunstadbråten, Åmot på Modum, døde 2. juli 2001. Med ham er en forsker og kulturbærer av et helt spesielt kaliber gått bort.

Kai Hunstadbråten var født i 1931 og avla tannlegeeksamen i Oslo i 1955. I året som fulgte var han militærtannlege, deretter var han skoletannlege i Oslo 1956–58. I 1958 etablerte han seg som tannlege i hjembygden Modum. Der forble han resten av sitt yrkesaktive liv i den offentlige tannhelsetjenesten, fra 1984 med tittel av overtannlege, til han gikk av med pensjon 67 år gammel.

Ved siden av sitt fag hadde Kai Hunstadbråten interesser som han dyrket med intensitet og vedholdenhet. Først og fremst gjaldt dette historie, og i særlig grad lokalmiljøets historie. Her drev han selv aktiv forskning gjennom mange år. Mange er de artikler og bidrag til lokalhistoriske skrifter som er kommet fra hans hånd, ofte basert på nitide arkivstudier. Han var en fast gjest på Riksarkivet, men med hans inngående kjennskap til bygden og folket hendte det også at han fikk tilgang til ukjent lokalt materiale, mange ganger kilder som ellers ville gått tapt.

Kai Hunstadbråten var fagmann også som historiker. I 1970 avla han lisensiatgraden med en avhandling om norsk odontologis historie i perioden 1800–75. Han skrev dessuten en rekke vitenskapelige artikler om odontologihistorie opp gjennom årene, både med generelt tilsnitt og for eksempel vedrørende tannrøkt i Buskerud.

Etnologisk tilnærming til historisk stoff var heller ikke fremmed for Kai Hunstadbråten. I 1983 forsvarte han den odontologiske doktorgrad med avhandlingen Tenner og tannverk i norsk folketro – et arbeid som vil bli stående som et referanseverk på området. Hans historieforskning var alltid kjennetegnet ved stor grundighet og dyp respekt for kildene.

Blaafarveværket med dets utstillinger og kulturelle aktiviteter ligger som kjent på Modum. Mindre kjent er det at det sannsynligvis var Kai Hunstadbråtens iherdige innsats som gjorde at det gamle bergverksmiljøet ble bevart for ettertiden. Han var en krumtapp blant dem som la grunnlaget for dagens turistmagnet. I begynnelsen av 1970-årene var det nåværende utstillingsområdet en overgrodd tomt med hus som stod til nedfalls. Hadde ikke ildsjelene stått på den gang, hadde det for lengst nedlagte Blaafarveværket forblitt historie. Hunstadbråten var mangeårig medlem av den nyopprettede stiftelsens styre, og i 1997 gav han ut en bok om Blaafarveværket. Hunstadbråtens lokalhistoriske interesse var preget av stor ærbødighet overfor forfedrene og deres arbeid i fortidens miljø.

Språkforskeren Hunstadbråten er et eget tema. Han var levende opptatt av hjembygdens dialekt, noe som også resulterte i en avhandling. Det er ikke enkelt å komme utenfra inn i et etablert forskermiljø, men avhandlingen Modumsmålet (1973) fikk han utgitt av Norsk målførearkiv – et faktum som i seg selv er en honnør til forfatteren. Men så hendte det noe som sjelden blir et vitenskapelig arbeid av denne type til del – det ble behov for en ny utgave. Modumsmålet: gamalt moingsmål kom ut i 1994. De opprinnelige 374 sider hadde nå også fått et tillegg og var blitt til 511.

Norsk Medisinsk Historisk Forening hadde Kai Hunstadbråten som styremedlem og kasserer gjennom årtier, og i Tidsskrift for Den norske lægeforening var han faglig medarbeider for emnet medisinsk historie i flere perioder.

Kai Hunstadbråten brant for sitt stoff og for å arbeide med kildemateriale som han enten selv hadde tilgang til eller visste om. Han ville gjerne ha folk til å ta opp prosjekter han forstod han ikke ville makte eller ville kunne gjennomføre alene, og så frem til å bli pensjonist og å kunne konsentrere seg om forskning. Dessverre ble hans siste år tunge. Helsen sviktet og bekymringer tårnet seg opp. Han hadde fortjent flere gode skriveår og flere år på jakt etter spennende arkivstoff.

Vi som kjente ham, minnes ham med beundring og takknemlighet.


Postdoktorstipendiat dr.med. Berit Grøholt (f. 1942) er tildelt prisen AACAP Klingenstein Third Generation Foundation Award for Research in Depression or Suicide ( www.klingensteinthirdgen.org) for beste artikkel om depresjon og selvmord. Prisen er på 5 000 dollar og deles ut av The American Academy of Child and Adolescent Psychiatry.

Grøholt får prisen for artikkelen Y oung suicide attempters: A comparison between a clinical and an epidemiological sample . Den stod publisert i det anerkjente tidsskriftet i barne- og ungdomspsykiatri, Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry i fjor (2000; 39 (7): 868–75).

Overrekkelsen vil finne sted på Hawaii i oktober.


Professor dr.med. Steinar Hunskår (f. 1956), Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, er tildelt den nordiske forskerpris for 2001 fra Magda og Svend Aage Friederichs mindelegat i Danmark. Prisen er på 100 000 danske kroner, og Hunskår får prisen for sin innsats for forskning, formidling og fagutvikling innen akademisk allmennmedisin i Norge og internasjonalt. Han har etablert forskningssamarbeid med forskergrupper internasjonalt og er leder av Verdens helseorganisasjons gruppe om epidemiologi av urininkontinens. Hunskår er nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. Han er bl.a. redaktør av Allmennmedisin , læreboken som kom i 1997.

Anbefalte artikler