Rådet for legeetikk har fått flere henvendelser fra kolleger etter en reportasje i Aftenposten som dreier seg om markedsføring av legetjenester fra et privat legekontor i hovedstaden. Ifølge reportasjen står en lege fra et privat legekontor strategisk plassert utenfor venteværelset til Oslo kommunale legevakt for å kapre ”syke kunder”. Artikkelen er illustrert med et bilde, der ansvarlig lege for det private legekontoret stiger ut av en bil som er rikt dekorert med kontorets logo. Han uttaler til avisen at kontoret til enhver tid vil ha en bil kjørende rundt i byen for å markedsføre seg der pasienter holder til, dvs. utenfor Legevakten og andre navngitte legekontorer. Med sin ledebil vil de eskortere pasienter til sitt kontor. Det deles også ut en brosjyre, der det bl.a. heter at pasienten vil bli ”tatt imot som kunde”, og at ”For oss er intet problem for lite eller bagatellmessig”.
På bakgrunn av det som er fremstilt i mediene, tar Rådet for legeetikk avstand fra den type markedsføring av legetjenester som saken er et eksempel på. Slik markedsføring gir klart inntrykk av at den medisinske virksomhet i stor grad styres av økonomiske motiver, og i mindre grad av medisinske indikasjoner. Vektlegging av pasienten som kunde, der pasienten presenterer sine ønsker og bestiller og legen leverer, kan fremme en utvikling der de medisinske indikasjoner for legevirksomheten står stadig svakere.
En legevirksomhet der ”intet problem er for lite eller bagatellmessig”, vil nok øke legenes inntekt. Men det kan føre til at leger i for stor grad sysselsetter seg med bagateller, og etter hvert vil det kunne svekke folks evne til egenansvar og egenomsorg. Det vil også kunne bidra til en skjev legefordeling i landet – legene drar til sentrale strøk for å ta seg av ”små problemer”, mens man i periferien sliter med å få besatt stillinger med kvalifisert personell.
I årene som kommer er det fare for at vi vil se en økende konkurranse om pasientene og tilhørende økt aggressivitet i markedsføringen. Ved innføringen av fastlegeordningen fikk alle innbyggere i landet sin egen lege. Leger som vil arbeide privat, utenfor dette systemet, vil måtte konkurrere med fastlegene på det samme ”pasientmarkedet”. Konkurransen vil kunne bli forsterket av at det de nærmeste årene vil bli utdannet mange leger, både i Norge og i utlandet, som ønsker å arbeide i Norge.
På denne bakgrunn vil Rådet for legeetikk oppfordre kollegene til å besinne seg når det gjelder markedsføring av sine tjenester.
